Bidrag

Og så viste det seg at Bergen var visst rett plass å være likevel

jeg er som et gammelt fotografi av en forelder 20 - 30 år gammelt, litt uvirkelig for øynene som ser: "sånn var mamma, sånn var pappa jah.. tenk det" "nei vet ikke om jeg kan se det for meg, - hvordan det var" litt uvirkelig ikke helt ekte jeg lever ...

jeg leste en bok om et brudd, et par som slo opp. det ble ikke nevnt, ikke beskrevet i detalj: hvor vondt det gjør hun bare forsvant fra sidene ikke skrevet mer om ikke tenkt mer på det er vel en mer realistisk representasjon av virkeligheten: jeg slutter å skrive ...

det er merkelig hvordan jeg har et så ekstremt personlig forhold til en fremmeds stemme som ruller mykt (eller hardt) ut av høytalerene som står i vinduskarmen i det lille grå rommet jeg skulle ønske det var sommer og jeg kunne ha vinduet åpent vidt gap så alle kunne erfare ...

noen ganger åpner jeg speilskapdøren i rett vinkel så jeg kan se meg selv i sengen late som om jeg er en annen person som kommer inn i livet mitt observerer:

når du spør meg så utelater jeg den lille luftlommen av tvil svelger den, lar den gro til den blomstrer, strekker seg fra nederst i magesekken, opp gjennom spiserøret mot sollyset bare for å finne regnbyger unedbrytelig som tyggegummi 7 års ulykke (eller mer)

"Hva tenker du på når du ikke får sove?" I dag har vært en av de dagene hvor man ligger våken i to, tre, fire timer og venter på en drøm.

du fortjener ikke poesi

Helt siden du gjorde det tydelig at du ga faen. Siden jobb, skole og oppgaver har bygget seg opp, som en omvendt runde med kapla, har jeg kjent det komme. Ingen får lov til å ha det så bra som jeg har hatt det siden september. Ingen knuste krus, skriking ...

Hvordan jeg tolker hvordan du beskriver hvordan du har det med deg selv. Og hvordan du tolker det.

tilbake i romskipet hunden ble kjørt over av toget eller druknet av regnet, jeg er ikke helt sikker 16:14, jeg låser meg inn på rommet ditt de i kollektivet spurte etter deg det er rart hvordan man kan ha kun to par sokker men skifte på senga så ofte Haukeland, ...

23:51, to minutt til jeg må gå ut og du kjøper en siste øl på en søndagskveld vi har ingenting imot å tape en quiz mot å tape et slagsmål som ikke fant sted i det minste fant jeg ord: "jeg orker ikke nå" da du ba meg om å ...

tor. 9. feb., 15:49 Hei, beklager at jeg meldte meg ut på den måten jeg gjorde. Trengte litt tid til å koble ut og tenke på ting. Du hadde ikke hatt lyst til å ta en kopp kaffe om du ikke skal noe i dag? tor. 9. feb., 15:54 Nei, ...

5 dager hjemme igjen og jeg har ligget i lake i en menneskelig kokong stupt inn i seig, flytende gummi jeg var i den gamle svømmehallen, jeg vet ikke hva jeg synes om de gule flisene jeg dukker under og spiller musikken aaaaahhhhh! så høyt at kroppen bedøves you are ...

Og så mye som du var en karakter, var du en av de som hopper ut av sidene og bosetter seg i tankene.

og jeg holder pusten litt hver gang jeg runder et gatehjørne jeg tror du kommer mot meg i bare et halvt sekund før jeg innser at det er bare en annen jævla hipster denne byen har for mange gatehjørner

To kopper kaffe kaffegrut to kopper te en kopp kaffe til ba-ba-baa lillebror bli aldrig som jag! solskinn kiler i håret, eller hodebunnen søvn i øyet vinduskarmen på kjøkkenet In came the light, swallowed me whole appelsinbiter til lunsj kanskje jeg skal slutte å skisse med gråblyanter? skulle ønske lykken ...

i dag så jeg meg selv i sidesynet bruddstykket av et ansiktsuttrykk reservert for fremmede kanskje det å sitte naken i senga 14:09 en søndagsmorgen og savne noen som ikke burde savnes, finne ut at du ikke passer for meg og at du ikke har sett hva jeg innebærer, så ...

Alle synger om jenter.

Bare så du vet det: jeg vet ikke hva jeg vil.

Snøen regnet vekk og jeg varmet opp tomatsuppa fra i går kroppen rister av en selvmotsigende rastløshet hvor jeg ikke får til noe som helst ville kanskje vært bedre enn ingenting men det er også for mye for hva jeg får til i dag er en av de dagene jeg ...

Å si at du var en drøm som ble til virkelighet vil bli en løgn. Det er ingenting ved deg som minner om det man vil kalle en håpefull drøm. Likevel var det noe drømmeaktig ved deg. Ikke kremfløte, men din konstant skiftende og intense væremåte. Kontrasten som oppstod da ...

Du visket vekk ordene mine og omsorgen min du kledde på meg en usynlighetskappe og tvang i meg stillhet. Jeg gulpet opp tålmodighet i vakuumet som oppstod mellom hvert kast etter pusten og kastet det etter deg. Jeg nekter å føle skyld, men liker ikke å nevne deg skyldig. Likevel ...

Og en dag vil du bare bli husket som en gammel vane, som x30-bussen hjem fra jobb.

Det skremmer meg at jeg har så jævlig lyst til å såre noen. Skrike litt. Miste fatningen. Men jeg sitter bare her i senga mi i det gamle rommet mitt og har så jævlig med kontroll over alt. De siste dagene i Bergen var preget av hjemlengsel, men da jeg ...

så jævla mye rart vi gjør og kaller det kjærlighet

Kom jula kom tomheten kom ordløst eller dra helst

Bare ikke forlat meg mer jeg reparerer meg selv om et lite sting etterlates huden min er et brodert kunstverk i motsetning til innsiden er et rot av blod, innvoller og kullsvarte kullstiftspor.

Du sa "jeg kan ikke se deg lenger" du skrev en historie om romskip, rottweilere og om å reise hjem.

det lille grå rommet har blitt en fengselscelle jeg er ikke innelåst, men fanget mellom trangen til å snakke med deg og trangen til å skrike slå. sparke, rive, brøle jeg vet du har det vondt og det gjør så jævlig vondt å observere smerten din gjennom fravær måten du ...