Opprett bruker
eller
Logg inn
Meny
Lukk
Send pengesøknad
Søk mentorhjelp
Arena
Medlemmer
TrafoTalent
TrafoProfiler
Nyheter
Workshops og konkurranser
Hjelp
Om Trafo
Gode råd
Kontakt oss
Last opp verk
Logg inn
Opprett bruker
Bidrag
Alexander Arctander
en tusenfryd klemt mellom permene til en barndomsfavoritt og du sa: det er et ønske om å gi deg et spor i en lek uten regler (du sa: sporen vil spire og blomsten var stjålet fra naboens have) og boken: fin, hvit med illustrasjoner gamle hus, landlige herskaplige jenter i ...
Obliviscamur
Obliviscamur
Alexander Arctander
trær som vokser danser, med røttene dypt under jorda skaper hemmelige slektskap som ingen kan se før frukten åpner seg
En ode til slektersgang
En ode til slektersgang
Alexander Arctander
et drama blir en blomst blir en sidesvans, spiser rognebær og alle bekymringer fra mitt våkne liv forfølger meg i drømme
et alle dine drømmer
et alle dine drømmer
Alexander Arctander
... og du ser ikke den lille svalen som bygger rede på vinduskarmen du ser bare regndråpene som renner ned glir inn i hverandre eller blir hengende som små glasskuler i lufta
du ser
du ser
Alexander Arctander
Solen var på vei mot vest, litt ut på ettermiddagen. Bakken var våt og full av grus. Det lå litt rim på bakken, i skyggene, men også det ville snart smelte. Vi gikk hånd i hånd bort til trikkestoppet, Daniel og jeg. Ventet på 17-trikken, til Rikshospitalet. Jeg var glad ...
Dette er ikke et utdrag
Dette er ikke et utdrag
Et stemningsbilde, en lyn-novelle
Alexander Arctander
Å bruke som levning beretning
Konstantins gullbur
Konstantins gullbur
Alexander Arctander
brent sko i sanden isflakene, garnet
Hytte ved havet
Hytte ved havet
Alexander Arctander
fossekallen hekker det eneste som skiller en likkiste og en brudeseng er et enkelt spørsmål: sitter rosebladene på stilken?
Vår
Vår
Alexander Arctander
Han hopper i sengen madrassen bølger bølgene sluker drar ham under alger mot fingerne skjell og sand skraper, risser seg inn i ryggen blodet flyter i vannet
Ohne titel
Ohne titel
Alexander Arctander
Har jeg lov til å grine? Nei, men jeg gjør det likevel
Sorg er et privilegium
Sorg er et privilegium
Alexander Arctander
jeg sitter med ham på aker brygge sigarettasken faller han reiser seg og går jeg reiser meg og følger og vi møtes mann mot mann munn mot munn på veien velter han en søppelkasse fordi han er sint, full, ung og ikke vet hva han skal gjøre med livet sitt ...
Man(n)dag
Man(n)dag
Et lite dikt om Oslo og fugler
Alexander Arctander
1. Epleslang er arvesynd 2. Lucifer var slangen 3. Eva stjal eplet
Tre leksjoner i kristendom
Tre leksjoner i kristendom
Alexander Arctander
November, natt. Snøen faller ned og eter jorden til alt blir hvitt. Verken vi eller jorden finnes.
Prolog
Prolog
Årets første snø har falt over landskapet
Alexander Arctander
da jeg var barn talte jeg som en voksen tenkte som en voksen drømte som en voksen men da jeg ble voksen savnet jeg det barnslige
11 i et kor på 13
11 i et kor på 13
Fritt etter 1 Kor: 11:13 - Paulus brev til Korinterne.
Alexander Arctander
Janis Lyn kom til verden i januar, steinbukkens tegn Vokste opp i forstaden i Port Arthur, Texas, der mange fant byen interessant Hun var ikke en av mange Hun ble med i koret for å synge Sto i rekker av blondekjoler og ble sparket ut for ikke å høre på ...
The Life and Death of Janis Joplin
The Life and Death of Janis Joplin
Diktet er basert på dokumentaren "Little Girl Blue" (2015) av Amy Berg, og tar for seg livshistorien til Janis Joplin.
Alexander Arctander
snøens stemme; klangen fra et champagneglass sekundene før en bryllupstale
Vox populi, vox dei
Vox populi, vox dei
En stemningsbeskrivelse
Alexander Arctander
Nervøs? Kanskje. Mest drømmende, mest borte. Verden i øyet, det indre det ytre: spaltet. Neglene river hudfliker til virkelighettekstilene revner, blør. Det subjektive og objektive. Må jeg gå i dine sko, eller kan jeg bare gå ved siden av deg, langs trærne, forbi steinene, opp den gjørmete bakken dekket av ...
Klorer opp fingrene til blodet pipler
Klorer opp fingrene til blodet pipler
Alexander Arctander
Kvalmen veller i brystet bøyer meg frem kaster opp uvitenhet og god tro leppene er skitne kutter dem av først overleppe så underleppe lukter rust lyset svir i øynene skjærer dem ut, en og en godt grep i sokkelen filetkniven lager hakk i skallen det kribler i beina det prikker ...
Paracetsmerter
Paracetsmerter
En del logiske inkonsekvenser, men sorg er heller ikke logisk.
Alexander Arctander
Det var øyeblikkene vi ikke delte Det var pannekakene du spiste alene Det var ‘Le Rayon Vert’ jeg måtte se alene Det var bakken opp til deg en solskinnsdag Det var smilet ditt som forsvant Det var lengden som økte mellom vi møttes og «Har du sovet godt i natt?» ...
Brev med stearinlys
Brev med stearinlys
Alexander Arctander
Jeg går inn i et rom fylt av mennesker og lyser opp, motvillig. Blodet renner gjennom årene som neon-gass, oransjerød og snirklende. Alle øynene i rommet trekkes mot meg som møll i nattemørket. De spiser klærne mine, jeg føler meg naken. Misforstå meg rett, jeg er ikke en struts, men ...
Hvordan ha det gøy på fest
Hvordan ha det gøy på fest
Alexander Arctander
En salamander kryper over en mur. Muren er gammel. Stenen er sprukket flere steder. Det vokser mose mellom stenene. Et gammelt slangeskinn henger ut fra et hull i muren. Hullet er er plassert halvannen meter over bakken. Det har erodert gjennom mange harde vintre. Senere har en slange smyget seg ...
SKOENE
SKOENE
Alexander Arctander
presten vasker hendene i vievann og nagler meg til alteret frelser meg fra dine klør som er gravd dypt inn i hjertet de fyller blodet med skygger
Domkirken
Domkirken
Alexander Arctander
To gule gummistøvler, løftet opp i været av korsstilte ben, drypper vann ned på linoleumsdekket som utgjør gulvet til T-banevognen. Støvlene er fylt av ullsokker, grå ullsokker, med et hvitt mønster. De kunne vært strikket av en gammel tante eller bestemor, eller en student på folkehøyskole, men lappen som stikker ...
Gummistøvlene
Gummistøvlene
Forsøk på å beskrive et enkelt og flyktig øyeblikk. Impresjonisme?
Alexander Arctander
Etter mange polekspedisjoner er han blitt formet av landskapet. Han er rynkete som et sprukket fjell, øyne mørke som en vinternatt. Synet er fylt av tåke. Skallen er bar som et arktisk landskap: Håret døde av kulden. Hans moralske kompass peker alltid mot nord, selv når huden begynte å henge ...
Portrett av en gammel polfarer
Portrett av en gammel polfarer
Alexander Arctander
Mørket oppløses mot frontlyktlyset som en hjort løpende skremt gjennom skogen Et gjennomsiktig ansikt flyter i luften Tåken skjuler en jente. Hun er bare et glimt (i bilvinduet) Lyset flyr over oss som striper av stjerneskudd Ute av tunnelen Sorte grantrær hvelver seg over himmelen eller himmelen hvelver seg over ...
Tåkehimmel
Tåkehimmel
Alexander Arctander
Ravnenebb river huden av ribbeina. Jeg hører lyden av snø som faller over snø som har falt. Hullene i skallen ber himmelen slukke stjernene. Jeg hører lyden av blomster gråte, desperat. Tungen presser seg mellom emaljegjerdet, risper. Jeg hører vinden snakke. Smådyr kryper under steinen, under huden. Jeg hører vinger ...
Søvnløs
Søvnløs
Alexander Arctander
Kan man se det? Når du ligger der, hvit og oppskåret, med brystkassen brettet åpen og organene blottet, på metallbenken. Kan man se hvor sorgen startet? Danner det seg arr i muskelvevet? En hul muskel, en pumpe, full av sting, full av skrammer, full av arr. En historie fortalt i ...
Psykosomatisk
Psykosomatisk
Alexander Arctander
I Moren din jobbet om kveldene og når hun ikke jobbet sov hun og når hun ikke sov drakk hun og når hun ikke drakk jobbet hun, men alle fortjener en mamma så du lagde en mor av en parykk og en hodeskalle II Fantasimamma lærte deg å sykle uten ...
TrafoTalent
Fantasimamma
Fantasimamma
Dikt i 3 deler, forholder meg fritt til tema "Jeg går". Diktet beskriver en slags narrativ oppvekst.
Alexander Arctander
nedover karl johan, oslos aorta, en elv gjennom byen den renner, renner, renner, fører grus og sigarettsneiper ut i et hav av muligheter, men jeg er tross alt poet så følgelig går jeg inn på en sidevei for å lete etter dypere mening jeg finner ingen, finner bare veien tilbake ...
Litteraturhuset
Litteraturhuset
Et dikt om et brudd, dagen derpå.
Alexander Arctander
du sa at med henne følte du deg som en ku ventende på slakterkniven som aldri kom du sa at nøden lærer naken kvinne å spinne men selv når du var naken visste du ikke hvordan man brukte en rokk du sa at lyset som spant gulltråder gjennom vinduet aldri ...
Storm før stillheten
Storm før stillheten
Alexander Arctander
Forrige
Neste