TrafoProfil: agate

Her på Trafo kjenner vi henne bare som agate, pseudonymet bak en mengde sterke korttekster og slående fotografier. På under ett år er hun blitt kåret til månedens TrafoTalent hele tre ganger, først i desember 2011, så i februar og april 2012.

Men agate er ikke bare aktiv på Trafo. I sommer vant hun dramatikkonkurransen til Den Unge Scenen (DUS) og ble også kåret til «sommerpoeten» i Skolekammeret hos Dagbladet.no. Som om ikke det var nok, blir hun snart publisert i antologiboken Sa hun. Det skjer etter at hun ble en av vinnerne i en monologkonkurranse arrangert av Norsk skuespillersenter og Transit forlag.

agates fulle navn er Agate Øksendal Kaupang. – Jeg er 18 år. Jeg kommer fra Kristiansand, forteller hun. – Jeg har vokst opp henholdsvis der og på Østlandet. Jeg har fem fine søsken, en fin kjæreste og en hund. Jeg er glad i å lese, å svømme, å fotografere, å reise, å gå på teater og å gå i skogen. Nå bor jeg i Bø, og går på forfatterstudiet der.

Når begynte du å skrive og hva var det som fikk deg i gang?

Det er så lenge siden at jeg ikke kan huske det skikkelig. Men for meg har alltid lesningen min og skrivingen min hengt tett sammen, så det var kanskje da jeg begynte å lese.

Mange av tekstene du poster på Trafo er korte og poengterte. Er det bare slik de kommer ut eller bruker du mye tid på å spisse dem?

Jeg bearbeider tekstene blant annet ved å stryke mye. Men det er stort sett ikke så store endringer som blir gjort fra jeg skriver en tekst første gang, og til den er ferdig.

Mange av dem inneholder også små detaljer og observasjoner som gjør at de virker ekstra troverdige. I hvor stor grad tar du utgangspunkt i egne opplevelser?

Det varierer, men det er sjelden jeg skriver rent selvbiografisk, eller ren fiksjon. Som regel inneholder tekstene en blanding av de to. Jeg liker å utvide virkeligheten, skrive om det som kunne ha vært. Samtidig har jeg noen historier fra mitt eget liv som har vært viktig for meg å fortelle slik de var, men jeg tror likevel at man må bearbeide det man vil formidle.

Hva inspirerer deg?

Kunst og mennesker.

Du er veldig aktiv på flere fronter, og har tydeligvis et stort uttrykksbehov. Hva gir det deg å skrive, fotografere og drive med skuespill?

Det gir et slags utløp. Tanker og følelser blir liksom til noe konkret. Det gir en mulighet til å nærme meg andre mennesker, og andre scenarioer. Jeg er egentlig veldig trygghetssøkende, men når jeg skriver blir det borte, så det er mye frihet i det også.

Hvordan er det å jobbe med foto sammenlignet med det å skrive?

For meg er det to veldig forskjellige uttrykk. Tekst er mer tidkrevende, både for avsenderen og mottakeren. Jeg opplever at det kan ligge like mye informasjon i et bilde som i en tekst, men det krever at blir mer effektivt fortalt.

Er det viktig å dele det du lager med andre eller skriver du mest for din egen del?

Både ja og nei. Jeg skriver ikke for noen andre i den forstand at jeg ikke tenker på leseren når jeg skriver, men jeg ønsker selvfølgelig å bli lest. Jeg tror ikke jeg ville utviklet meg innen skrivingen hvis noen aldri hadde lest underveis.

Hva har du fått igjen for å dele verkene dine her på Trafo?

Mye av det jeg har lagt ut på Trafo er ting i prosess, med skrivefeil og mangler, og som jeg er nysgjerrig på å få tilbakemelding på. Det har vært veldig fint å få det underveis, og kunne jobbe videre ut ifra det.

Jeg har fått en lavere terskel for å dele med andre det jeg gjør, og tørre å vise det frem. Det har virkelig vært en stor hjelp og gjort at jeg ikke er så redd for det lenger.

Ved siden av skrivingen har du også snust på en skuespillerutdannelse. Så, har du klart å bestemme deg ennå – forfatter eller skuespiller?

Jeg har enda ikke bestemt meg om jeg vil bli forfatter eller skuespiller eller noe helt annet, men det ene utelukker jo ikke det andre. Felles for de yrkene er jo at man formidler noe, og det gir meg veldig mye.