I april debuterte den unge singer-songwriteren Hanif Kawousi med en tre låter lang EP kalt «I Wish I Was a Wrestler». Hanif spiller en melodisk form for poprock med kraftfull vokal og mørke undertoner. Selv beskriver han seg som «gutten som ville bli Michael Jackson, men som hørte for mye på The Doors og Neil Young».

Selv om han er fersk som soloartist, har Hanif lang fartstid i Oslos musikkmiljø. Blant annet har han laget to album med bandet Blue Basement, som også spilte byen rundt og mottok Ungdommens kulturpris Bydel Østensjø.

Tiden er inne for å bli bedre kjent med denne talentfulle artisten.

– Jeg er 22 år gammel, forteller han. – Sammen med familien flyttet jeg en del rundt til jeg ble fem år gammel, da bosatte familien seg i Oslo, hvor jeg har bodd siden. Per i dag driver jeg for det meste med musikken min og er midt i en liten norgesturné.

Når ble interessen din for musikk først vekket?

Musikken har alltid vært noe jeg har elsket. Som liten – og fortsatt! – elsket jeg å synge med Michael Jackson-plater, men det var først på ungdomsskolen at jeg og noen kompiser fikk tilgang til musikkrommet i friminuttene og danna vårt første band.

Du er multiinstrumentalist. Hva var ditt første instrument?

Jeg begynte å spille gitar da jeg var rundt ni, men var ikke særlig interessert siden det for det meste gikk i klassisk. Jeg tok det opp igjen senere, og kom inn på musikklinja med gitar som hovedinstrument. Det gikk et års tid før jeg fant ut at jeg var mye flinkere til å synge, og at det var der min styrke var. Dermed har jeg fokusert på sang siden den gang.

• Hanif Kawousi – «How It Used to Be»

Du er også låtskriver. Hva inspirerer deg når du skal skrive?

For tiden jobber jeg en del med mengdetrening. Jeg skriver bøttevis med tekster og lager bøttevis med akkordrekker og melodifraser, for så å sile ut og jobbe videre med dem. Det hender ofte i en låtskrivingsprosess at man setter seg fast i hva man er vant til. Da er det fint å kanskje kunne sette seg ved et piano i stedet for gitaren eller prøve å lage en låt med stemmen alene, for så å fylle ut resten senere. Det som i bunn og grunn inspirerer meg til å skrive blir dermed aldri helt klart med en gang, men jeg tar ofte utganspunkt i hendelser rundt meg eller som engasjerer meg. Men det kan også være at jeg bare har lyst til å lage en låt som jeg føler hadde vært min «guilty pleasure». Alt må jo være lov!

Det virker som om du har et bevisst forhold til hva du synger om. Hvor viktige er tekstene for deg?

Tekstene er ofte superviktige i mine sanger. Som melodisk forteller må man jo ha noe å fortelle. Enten det er om at kjærlighet er kjipt eller om at du hadde det sjukt fett på byen, så er det ordene du velger å fortelle det med som definerer hvordan låta ofte blir tatt i mot av lytteren. Bare se på Jonas Alaska, som lager relativt enkel musikk, men på låter som «If Only As A Ghost» så griner du hver gang etter å ha hørt den ferdig.

Du har nettopp debutert som soloartist etter flere år i band. Hva fikk deg til å ta det skrittet?

Det å spille i band handler om samarbeid og kompromiss. Etter å ha spilt i bandet Blue Basement i seks år, fant jeg ut at nå hadde jeg ikke lyst til å inngå kompromiss lenger. Det var i tillegg forskjellige musikalske ambisjoner innad i bandet, noe som gjorde det lettere å si «OK, vi gjorde det beste vi kunne. Nå er det greit å ta et skritt tilbake for at andre ting skal komme til». Min ting var da soloprosjektet, som til nå har resultert i en EP som jeg kan stå for 120 prosent.

Det er ikke så lett sjangerbestemme musikken din. Hvor vil du selv plassere deg i det musikalske landskapet?

Det er aldri gøy å måtte sette seg selv i bås, så jeg sier at jeg spiller pop. Selvfølgelig må jeg legge til at det er pop inspirert av soul, country og rock. Det forandres stadig, så jeg kommer nok til å svare noe annet om et par års tid.

Det later til å være to veier å gå for aspirerende artister i dag: Enten den tradisjonelle – med spillejobber og egenfinansierte plateutgivelser – eller å stille opp på Idol-audition. Du har valgt den første. Kunne du like godt stilt opp på talentkonkurranse på TV?

Det er veldig vanskelig for meg å avgjøre om jeg skal ta konkuranser som Idol alvorlig. På en side er det god PR dersom du kommer langt, og coachingen bak kulissene er sikkert kjempebra. Men hvis man ser tilbake på de som har kommet langt og kanskje til og med har vunnet Idol, så husker jeg egentlig bare Kurt og Tone. Sistnevnte er jo heller ikke akkurat mest kjent for musikken sin.

Jeg kan i hvert fall si at for meg så vil det være vanskelig å godta det faktum at jeg ikke kunne fremføre mine egne låter, som er mitt livsverk. Jeg får ikke lov til å være meg, men må istedet synge «Moves Like Jagger», i verste fall med badedrakt på vei ned fra et ti meters stup sammen med andre B-kjendiser. Nei, jeg liker godt å være meg selv når jeg spiller musikk. Det er bare sånn jeg kan ta meg selv alvorlig og overbevise andre om å gjøre det samme.

• Hanif Kawousi – «Bottle of Soul/Shipwreck»

Det er, for å si det forsiktig, mange som slåss om oppmerksomheten i dagens musikk-Norge. Er det avskrekkende eller motiverende, synes du?

For meg er det kjempefint at mange driver med det samme som meg. Det er viktig at vi er opptatt av å hjelpe hverandre oppover, i stedet for å skape en følelse av at alle medmusikanter er konkurenter. Plutselig blir man ringt opp en dag av en du bare kunne ha drømt om å få jobbe med, bare fordi du var kompis med trommisen i bandet hans på byen i går kveld.

Hvilke kanaler, bortsett fra Trafo, bruker du for å nå ut med musikken din?

I tillegg til Trafo bruker jeg Urørt, Soundcloud og Facebook. Jeg har opprettet både Twitter- og Instagram-profiler for å holde det PR-messige i aktivitet.

Hva er de kortsiktige og langsiktige planenen dine fremover?

De kortsiktige planene mine er å spille ferdig de konsertene jeg har igjen før jeg tar en liten ferie til sommeren. Mot nyåret håper jeg å få reist til Liverpool for å spille og lage musikk med noen kompiser der. Deretter blir kursen mest sannsynlig satt mot Los Angeles for å spille inn noen låter som skal bli en del av – eller hele – debutskiva mi!

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg bruker Trafo som en slags form for støtte. Det å kunne legge ut ting på Arena for så å få tilbakemelding, er flott! I tillegg bruker jeg Trafo for å søke om økonomisk støtte til prosjekter, noe jeg har fått og er kjempelykkelig for!

EP-en «I Wish I Was a Wrestler» ble spilt inn med støtte fra Trafo og kan kjøpes fra iTunes. Sjekk også ut Hanif Kawousis medlemsprofil og tidligere artikler i denne serien.