Som månedens TrafoTalent for desember vil jeg velge Audentes, for teksten Opptegnelser fra en fiskebolle, som på meget tiltalende vis kombinerer humor og alvor.
Diktets jeg er en gullfisk i bollen sin, som observerer menneskenes aktivitet på utsiden av glasset, og samtidig filosoferer over sin egen eksistens. Det går etter hvert fram at et av menneskene har tatt sitt eget liv. Fisken er vitne til to av de etterlattes samtale, der det kan se ut til at livet går like lett videre som etter at fiskens mor (som jeg antar han delte bolle med) døde. Jeg liker godt sammenstillingen av det å leve i en fiskebolle, og å bli drevet til selvmord. Det nevnes i begynnelsen at universet er en digresjon, og tekstens skrivemåte omfavner også digresjonen som metode, dog uten å spore av, selv om den fra begynnelsen lovede historien om han som «pleide å gå fram og tilbake på rommet sitt», aldri blir fortalt, men utsatt til «en annen gang». Nok blir likevel sagt i mellomtiden, mellom åpningslinjen og gjentakelsen av den på slutten (et kompositorisk grep som fungerer veldig godt her) til at den ikke-fortalte historien er fortalt. Teksten vitner om et godt blikk for både det poetiske og det episke, både for detaljene og de lengre linjene, som gjør at jeg ser fram til å lese mer fra Audentes.
Kristian S. Hæggernes