Faste Trafo-bukere kan ikke ha unngått å legge merke til Martines fargesterke akvareller og assosiasjonsskapende tegninger. Bare i løpet av fjoråret ble hun to ganger valgt til månedens TrafoTalent.

For henne handler det å lage bilder om noe som egentlig er umulig: Å gjøre stemninger, lys og inntrykk om til visuelle inntrykk. “Ting kan tolkes på så mange måter. Alt er så relativt,” sier hun. “Og det er jo egentlig veldig fint.”

– Jeg blir 23 år gammel nå i mai, forteller hun når Trafo ber henne fortelle litt om seg selv. – Jeg er født og oppvokst i Porsgrunn, og har alltid vært veldig glad i å lage ting. Trangen til å uttrykke tanker og følelser har vært en stor del av meg så lenge jeg kan huske. Mamma har fortalt meg at det første ordet jeg sa var “dys”, imens jeg lå i sofaen og pekte på lyset.

Opp igjennom årene har jeg også vært innom blant annet kor og teater, men det var først da jeg begynte på Medier og kommunikasjon på Porsgrunn videregående at interessen for å lage bilder begynte å blomstre for fullt. Jeg hadde en flott lærer som viste at hun hadde tro på meg og fikk meg til å føle at dette med å lage bilder var noe jeg kunne bli god til.

Etter videregående tok jeg et årsstudium i idéhistorie ved høgskolen i Telemark, Bø. Og etter dette året flyttet jeg til Notodden for å studere til en bachelor i Visuelle kunstfag og design. I skrivende stund skal jeg faktisk akkurat til å sette i gang med den avsluttende bacheloroppgaven.

I løpet av de snart tre årene jeg har bodd og gått på skole her i Notodden har jeg møtt mange mennesker og inntrykk, og byen har blitt en helt spesiell del av meg. På skolen har vi vært innom alt fra tegning, maleri, grafikk, skulptur, film, digital bildeskaping og så videre. Men jeg har benyttet meg mest av akvarell, eller akvarell kombinert med for eksempel tusj eller blyant. Jeg er også veldig glad i å sitte med digitalt tegnebrett og prøve meg frem. I noen av bildene mine som ligger her på Trafo har jeg tatt utgangspunkt i fotografier av fysiske akvarellmalerier og satt dem sammen til nye motiver i det digitale.

Kan du velge ett eller flere av arbeidene du har lagt ut her på Trafo og fortelle litt om dem?

Hvis jeg skal plukke ut ett må det nesten bli dette:

Dette bildet ble valgt til månedens TrafoTalent for september 2013.

Det fikk aldri noen tittel, men det er mitt første og eneste interiørmaleri. Grunnen til at jeg vil velge dette er at jeg mener det omfatter en god del av hovedtendensene i mitt skapende arbeid, samtidig som det markerer begynnelsen på en litt ny retning.

I dette bildet brukte jeg mye farger som har vært en typisk greie for meg, forskjellige teknikker i ett og samme bilde (akvarell, fargeblyant, akryl, gråblyant), jeg jobbet både vått og tørt og i tillegg tok jeg for meg en ny type motiv enn det jeg vanligvis hadde gjort.

Dette bildet står også som en fin markør for dette med at jeg er opptatt av stemninger, lys, inntrykk osv. Jeg har alltid malt mest mennesker, men dette bildet markerer starten på å ville jobbe mer med spor av mennesker og sinnsstemninger. Jeg forsøkte å formidle den roen jeg hadde i øyeblikket da jeg satt i senga og malte en direkte studie av vinduet og utsikten.

Ofte kan jeg bli så opphengt i ting og steder, fordi jeg knytter det til så sterke følelser. Det var vel noe av dette jeg prøvde å formidle her; en tilstedeværelse. Følelsen av at noen er i rommet uten at man ser dem direkte. Det har gått opp for meg at det å ikke vise mennesker i bildet så klart og tydelig skaper et rom for at betrakteren kan legge fylle inn tomrommene, finne opp en egen historie rundt bildet. Og denne “fjerne nærheten” er jeg ganske fascinert av. Jeg bor ikke i den leiligheten jeg malte dette bildet fra lenger. Men når jeg ser på det er det nesten som jeg sitter der igjen, i sengen med malesakene mine.

“Duvet” av Martine Gulliksen

Et annet bilde jeg har litt lyst til å ta med her er bildet “Duvet”. Det malte jeg for ikke så alt for lenge siden i forbindelse med en skoleoppgave der vi stod fritt til å tolke tematikken natt og dag. Her er et lite utdrag fra refleksjonen jeg skrev til dette bildet:

”…det at natten er en slags pause fra virkeligheten, uansett om den fylles med fine drømmer eller mareritt. Og det at søvn for eksempel kan forbindes med fornektelse, eller en tilstand der man tilfører kroppen en eller annen form for rus for å distansere seg fra vanskelige tanker og følelser. At man må våkne opp fra søvnen og stille seg selv de vanskelige spørsmålene, og at dette gjør vondt. Og nettopp det å fange opp og fremheve det såre, langtekkelige øyeblikket denne overgangen skjer. Det ble også nesten automatisk for meg at dyna skulle være med som et element i bildet. Dyna kunne på en måte stå som symbol for så mye knyttet til søvnen, og fornektelsen. Noe trygt og varmt, men samtidig nesten som noe abstrakt, som et distanserende teppe som ligger over bevisstheten.”

Bildene dine har uvanlige titler. Et maleri av en blomst kan for eksempel hete “Uhellet” og et portrett kan hete “Soloppgang”. Hvordan tenker du når du setter navn på bildene?

Når jeg setter tittel på bildene mine, pleier jeg som regel å handle ut fra intuisjon om hva jeg føler skaper den rette klangen i forhold til bildet. Ikke sjelden har jeg gått inn og redigert tittelen flere ganger etter jeg har lagt ut et bilde på nett, fordi det forstyrrer meg at den ikke føles rett. Jeg forsøker som regel å finne frem til en tittel som legger til eller forsterker andre dimensjoner enn det bildet kanskje forteller når det står alene.

Når et bilde av en potteplante for eksempel heter “Uhellet” (se bilde til venstre) eller “Føleren” er det mest fordi jeg i disse bildene jobbet med besjeling, og forsøkte å legge en følelse eller et karaktertrekk til en potteplante. Med tittelen kunne jeg altså her forsøke å skape eller forsterke den ønskede følelsen i bildet gjennom tekstforankring.

I hovedsak streber jeg likevel etter å gjøre det igjennom bildene alene. Flere av bildene mine har jeg også navngitt etter sangtitler. Da har dette som regel vært fordi jeg har hørt mye på sangene i forbindelse med den skapende prosessen og dermed latt dem påvirke bildet.

Du skriver at du streber etter å gjøre subjektive, sublime følelser og inntrykk om til visuelle uttrykk. Hva legger du i det sublime?

Da jeg studerte idéhistorie forstod jeg at det sublime var et begrep mange brukte om ganske forskjellige saker og ting. Noe av det jeg husker best er kanskje dette med å bli overveldet av sterke naturkrefter, eller dette med behagelige grøss som man kanskje kan få når man leser en skummel fortelling og lignende.

Jeg arbeider meg igjennom de mange inntrykkene jeg tar innover meg igjennom bildene. Noen ganger er de følelsene man føler så overveldende at det blir vanskelig å sette ord på dem. Derfor vil jeg kanskje si at det jeg legger i det sublime først og fremst nok er de store og uforklarlige følelsene. Jeg tror jeg mener det som ikke kan sies med ord, det som jeg føler at forsvinner fra øyeblikket når jeg skriver det ned. Men det er ikke sånn at jeg mener det er noen særlig enkelt å formidle dette igjennom bilder heller, ting kan tolkes på så mange måter. Alt er så relativt. Og det er jo egentlig veldig fint.

“Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med en tegneaksjon der jeg forsøkte å ta innover meg alle inntrykkene ute i skogen og lage et bilde påvirket av stedet jeg befant meg på.”

Bildene dine viser ofte nakenhet, drømmer og intime situasjoner. Er det et ubehag forbundet med det å skildre ting som vanligvis hører til det private?

Jeg bruker det skapende arbeidet til å bearbeide inntrykk, så for meg er det alt annet enn ubehagelig. Kanskje er det noen ganger litt skummelt akkurat i det jeg skal til å vise det frem, men på lang sikt føles det befriende. Hadde jeg ikke hatt muligheten til å uttrykke meg slik ville jeg helt sikkert gjort det i en annen form. Men jeg er veldig glad for at jeg har funnet frem til nettopp dette med å lage bilder. Det er en velfungerende måte å få ting ut på raskt, når jeg er i flyt. Fordi det ikke nødvendigvis krever så mye planlegging, tid å energi å få satt seg ned og gjort det.

Jeg har også et ønske om at de som betrakter mine bilder kanskje kan ane litt av den følelsen jeg har forsøkt å uttrykke, eller en helt annen følelse, for den saks skyld. At de finner et slags ekko av seg selv i bildene mine og på den måten også kanskje alt fra en trøst til en ny idé.

Du jobber med både maleri, tegning og grafikk. Hvor opptatt er du av de rent tekniske sidene ved det å lage bilder?

Det at jeg har jobbet mest med akvarell opp igjennom årene er nok fordi jeg liker at det tørker fort og har en slags spontanitet i seg. Jeg har hørt mange snakke om akvarell som en vanskelig teknikk fordi det tørker så fort at man må jobbe raskt og kontrollert og få ting på plass i det utflytende før det tørker. Man kan ikke like lett gå inn og legge lag på lag og bearbeide i det uendelige slik man kan med for eksempel oljemaling. Jeg liker noe av det som oppstår når man går frem litt raskt og intuitivt.

Jeg er nok en ganske søkende person, og har nok en god stund nå vært veldig raskt innom flere forskjellige uttrykk. Jeg er god på det med å starte og slutte, men tror kanskje jeg ønsker å bli litt bedre på å dykke enda mer i dybden på forskjellige teknikker og formalestetiske virkemidler før jeg haster videre. Men på en annen side er det bare sånn at jeg som regel har noe som bare må ut ganske fort. Og det er som regel den første utgaven av dette som bare må ut som jeg selv føler blir det mest sjelfulle eksemplaret. Før, når jeg har forsøkt å gjøre et bilde “en gang til” mister det liksom noe av de følelsene de hadde.

Har du noen forbilder eller inspirasjonskilder du vil fortelle om?

Jeg blir inspirert av så veldig mye forskjellig. For eksempel lys, lyd, lukter. Film er veldig inspirerende; levende bilde og lyd i ett er jo den perfekte inspirasjonskilden for meg. Men det som kanskje inspirerer meg mest av alt er musikk. En lang stund var jeg for eksempel veldig opphengt i å høre på musikken til Antony & The Johnsons når jeg tegnet og malte.

Når jeg blir inspirert av andre kunstnere, er det som regel fordi de har visse tekniske ferdigheter og gjør meg nysgjerrig på hvordan de får det til. Jeg blir også veldig inspirert av å gå i en klasse med andre som lager bilder og har forskjellige intensjoner og teknikker de fordyper seg i. Det virkelig deilig å ha folk rundt seg man kan reflektere med, om det som opptar en.

Jeg blir også veldig fort inspirert av Edvard Munch sin kunst. Bilder laget av kunstnere som legger mye subjektivitet i sine malerier. Det beveger og motiverer meg til å forsøke å gjøre det samme igjennom mine egne bilder.

En metode jeg ofte bruker når jeg lager bilder er å starte prosessen med å imitere et fotografi. Når jeg har skissert opp motivet, eller deler av det med blyant ganske enkelt legger jeg ofte vekk fotografiet og bearbeider det videre med forskjellige formalestetiske virkemidler helt etter forestilling og fantasi. Som vist i eksempelet under her:

Eksempel på Martines arbeidsprosess

Hvilke ambisjoner og fremtidsplaner har du?

Akkurat nå er planen min å fullføre bachelorgraden og å ta et årsstudium med praktisk pedagogisk utdanning, slik at jeg også har muligheten til å undervise. På sikt ønsker jeg å søke meg inn på Kunsthøgskolen i Oslo eller Bergen og ta master der. Det viktigste for meg er at jeg fortsetter å lage bilder, og det tror jeg heller ikke det er noen fare for at jeg kommer til å slutte med.

Jeg har et sterkt ønske om å skaffe meg et eget sted der jeg kan sitte og jobbe med bildene mine i fred og ro. Jeg kunne absolutt også tenke meg å jobbe som lærer eller en eller annen form for formidler på museum eller i galleri. Eller som grafisk designer, illustratør og lignende. Jeg har lenge også hatt en drøm om å skrive og illustrere en egen bildebok. Jeg vet ikke ennå hva denne boken skal handle om eller hvilken målgruppe den skal ha. Men det å jobbe med tekst og bilder sammen, og å sette disse sammen på en måte som gjør at de utfyller og fremhever hverandre, er noe jeg synes virker veldig interessant.

Jeg har hatt bildene mine stilt ut på en kafé i Skien, og akkurat nå henger noen av maleriene mine til utstilling i en salong i Porsgrunn. I fremtiden ønsker jeg å ha flere og større utstillinger, og kanskje også i samarbeid med andre.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg har opp igjennom årene først og fremst brukt Trafo for tilbakemeldingenes skyld, men også mye for å se hva andre driver med og å få inspirasjon. Det er mange inspirerende mennesker som legger ut spennende saker og ting her. Det at man får tilbakemeldinger av forskjellige mentorer fra forskjellige kanter innen det kreative feltet er også gøy. Det er viktig med slike kanaler.

For ikke så alt for lenge siden fikk jeg en idé om at det hadde vært veldig interessant om noen laget en dokumentar om Trafo-medlemmene: Noen som dro rundt og intervjuet, filmet og fanget opp noen av disse forskjellige unge stemmene.

“Dette bildet er fra arbeidskroken min på skolen.”

Du kan se flere av bildene til Martine på profilsiden hennes. Hun ble valgt til Månedens TrafoTalent i mars og september i 2013. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.