J., som av og til også bruker nicket taudalpoi, har lagt ut nærmere 200 bilder her på Trafo. Han ble også valgt til TrafoTalent for april 2013. Bildene hans, som ofte består av røffe kollasjer og bildemanipulasjoner, vitner om uærbødighet, humor og en smått anarkistisk tilnærming til kunsten.

Men hvem personen bak bildene egentlig er, har ikke vært lett å få tak i. Et søk på nettet fører oss til flere profiler fra samme bruker, men stort klokere blir vi ikke.

Når Trafo kontakter ham – for J. er en han – svarer han da også sånn passe unnvikende.

– Jeg er J. Det står vel også på profilen min.

Selv om jeg av en eller annen grunn misliker å oppgi mitt egentlige navn noen sted på internett hvor jeg “gir av meg sjæl”, kan jeg si at jeg heter Jonas og kommer fra Oslo, hvor jeg har tilbrakt de fleste årene på Skøyen, men har flyttet en god del på kryss og på tvers.

Jeg gikk på Skøyen skole, Majorstua skole, og Oslo By Steinerskole, men dro ifra alt og alle jeg ble kjent med gjennom de årene og bor nå i London hvor jeg bedriver filosofi ved King’s College London.

Vi har googlet oss frem til at du er sønn av en kunstner og en arkitekt. Tror du at du ville drevet med dette også hvis foreldrene dine drev med helt andre ting?

Nå må det vel først sies at jeg ikke ser på meg selv som først og fremst en kunstbedriver. Jeg bruker mest tid på studiene. Kunst driver jeg mest med for å slappe av. Hehe.

Når det er sagt, så liker jeg jo å tro at jeg er min egen herre. De fleste store valgene jeg har tatt (som å bytte til en steinerskole, eller å flytte til England) tror jeg for det meste er mine egne i den grad valg kan være “mine egne”. Jeg kan heller ikke skjønne hvordan mine foreldres jobb skulle ha pekt meg i den retningen heller, altså mot lesing og skriving, fremfor kunst.

Samtidig er nok årsaken til at jeg driver med litt kunst helt annerledes. Det var ikke noe stort valg jeg tenkte lenge på; det bare krøp opp over meg. Plutselig hadde jeg en hel del bilder. Og det har nok sikkert mye med foreldrene mine å gjøre. Det å bli dratt med på utstillinger her og der, hjelpe far med å lage en rakettstol i tre, og sitte på jobben til mamma omringet av en milliard forskjellige penner, ark, måleverktøy, materialer, og så videre, gjør selvsagt noe med en. Så, ja. De har nok påvirket meg i den forstand at kunst alltid har vært rundt meg, og dermed gjort det lett og naturlig å begynne litt selv.

Spesielt tror jeg min sære fascinasjon for kart, dystre krigsbilder, stillaser, byggeplasser og sånne ting kommer fra far på en eller annen måte. Når sant skal sies er nok mye av det senere jeg har gjort (altså, “male” digitalt på bilder) noe som henger igjen fra far. En ting jeg alltid har husket er en del fotografier faren min hadde tatt av et forlatt hus (mener jeg å huske) som han hadde malt litt på med hvit maling. Det minnet har jeg hatt lenge, og er nok inspirasjonen til mye av mine digitale bilder, selv om jeg ikke aner hva han gjorde med det.

Jeg tror nok at jeg hadde drevet med litt kunst på siden uansett, men måte jeg gjøre det på og hva jeg lager er nok veldig farget av mine foreldre.

Du jobber med foto og tegninger om hverandre, og bruker gjerne flere forskjellige teknikker i ett og samme bilde. Kan du fortelle litt om hvordan du jobber?

Jeg jobber veldig forskjellig. Hvis man ser bort ifra det å ta bilder, var det tegning (for eksempel alle disse tegningene av forskjellige tenkere) som jeg først begynte med.

Men, for å være ærlig så er billedkunst for min del lik tidsfordriv og pause … Jeg jobber i rykk og napp, mellom filosofiartikler og essayskriving. Det er hardt å lese og skrive i mange timer i strekk. Så av og til må jeg lukke bøkene. Da blar jeg gjennom data’n på utkikk etter noen bilder som fanger oppmerksomheten. Så er det bare å trykke på Photoshop-logoen og begynne å leke seg. Og da kan alt mulig skje.

En stund i starten drev jeg også å tegnet mye, og scannet deretter bildene for å fargelegge dem. Det driver jeg mindre med. Jeg tegner fremdeles, men jeg har ikke scanner på hybelen så alle tegninger ligger spredt rundt på rommet.

Bildene dine har ofte et ganske røft preg. Hvor opptatt av er du av de rent tekniske sidene ved det å tegne, ta og, ikke minst, manipulere bilder?

Nei, det skal ikke se så “pent” ut. Det skal gjerne også være litt rotete (men et ordnet kaos). Jeg kan ikke forklare helt hvorfor det skal være sånn; det er bare sånn jeg liker bildene. Men jeg er jo opptatt av det tekniske. De røffe og rotete skal vært kontrollert. Jeg har visse teknikker som ofte går igjennom, men allikevel liker jeg jo også å prøve ting hele tiden, både innen komposisjon, farge og hva det måtte være. Jeg har jo, som man kanskje merker, forskjellige perioder. Jeg finner meg gjerne noen utrykk jeg liker som jeg holder meg ved en stund, før jeg – etter mye eksperimentering – finner et helt annet utrykk jeg liker. Og så videre. Tegninger; “brushes”; masker; kart; etc.

Kan du velge ut ett eller flere av bildene dine og fortelle litt om dem?

Første bilde – “jonatan på Tuben”: Dette bilder ble TrafoTalent for april 2013; og det er jo gøy. Det er et opprinnelig et analogt bilde av en venn, Jonatan, som ligger på undergrunnsbanen i London da vi var på klassetur til UK. Jeg synes bildet er morsomt, for å være ærlig. Det var et av de første bildene hvor jeg prøvde meg ut med å blande bilder og “brushes” på Photoshop. Jeg kan nesten ikke huske tanken bak det. Mest sannsynlig var det bare lek. Jeg syntes det på en utmerket måte illustrerer (om enn ikke for mye) det jeg pratet om over: “røffhet” og “kaos”.

Andre bilde – “krgsts : skdd vls”: Dette illustrerer den måten jeg nå liker å lage bilder på. Det skal ikke nødvendigvis sååå mye til, kun et kart og farge. Det er noe med kartene som gjør personene enda skumlere.

Tredje bilde – “maskebarn”: Ah, “maskeperioden”. Igjen, på samme måte som kartene gjør noe med personene, gjør “maskene” veldig mye, syntes jeg. Det gjør alle så anonymiserte og, rett og slett, skumle.

Fjerde bilde – “police.”: Et veldig tidlig bilde, og et jeg er veldig fornøyd med. Jeg vet ikke hvorfor. Det har også elementer fra mange andre bilder: masker, kart, og “brushes”.

Du er aktiv i mange forskjellige kanaler – blant andre Facebook, Twitter, SoundCloud og Redbubble. Hvordan er det å nå ut med det man lager i en verden der så mange roper etter oppmerksomhet?

Drømmen om å bli en av “mirakelhistoriene” om den anonyme ungdommen som plutselig ble oppdaget på internett og nå selger plater, bilder eller hva det måtte være for millioner av kroner, har jeg gitt opp for lenge siden …

Jeg har i det hele tatt gitt opp det å være veldig aktiv på internett. Ikke misforstå, jeg er veldig aktiv her på Trafo og på RedBubble men det består hovedsakelig i å laste opp bilder; men når det kommer til å bruke Twitter, Facebook og diverse er jeg ikke særlig aktiv som taudalpoi.

Jeg har opprettet taudalpoi-profiler på slike steder kun for å ha gjort det, liksom. Så legger jeg inn en lenke der til Trafo eller RedBubble, så kan de som måtte snuble over profilen gjøre som de vil.

Det kan godt hende at det kunne ha vært konstruktivt å aktivt gå inn for å spre kunsten via sosiale medier, men det er noe jeg ikke har tid til. Jeg holder meg til Trafo, hvor jeg kan få gode, hjelpsomme og interessante kommentarer, og RedBubble hvor jeg kan selge og tjene noen grunker av og til.

På Trafo har du bare lagt ut bilder, men du lager også musikk under navnet Purifyer. Er det noen sammenheng mellom bildene og musikken, eller kommer disse uttrykkene fra helt forskjellige steder?

Nei, disse to prosjektene er nok vidt forskjellige (håper jeg i det minste!). Purifyer er et underlig band en god del venner og jeg hadde, hovedsakelig igjennom ungdomsskoleårene.

Hva ser du for deg at du driver med om 10 år?

Forhåpentligvis noe innen filosofi … Jo mer jeg leser og skriver av filosofi, desto mer har jeg lyst til å skrive og lese mer. Men, så klart holder jeg meg åpen for det meste. Og jeg har heller ikke planer om å legge “kunsten” på hylla. Det er noe jeg alltid synes er gøy å leke med, så jeg ser ikke noen grunn til at det kommer til å forsvinne.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo er utrolig bra og lite, til forskjell fra andre kunstnettsteder med millioner av medlemmer; og det liker jeg!

Jeg bruker Trafo for å vise det jeg driver med, få mer profesjonelle tilbakemeldinger enn “nice pic!”, og prøver å delta på noen av de konkurransene og sånt som kommer nå og da. Og så må jeg jo få si hvor fantastisk gøy det er å se alt det andre som blir lagt ut. Mye av det er jo til å bli grønn av misunnelse over.

Du kan se flere av verkene til J. på profilsiden hans. Sjekk gjerne også ut siden hans på Redbubble. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.