Filmfestivalen i Cannes, som er verdens største, er nettopp avsluttet for 67. gang. Ingen norske spillefilmer var med denne gangen, men i programmet Short Film Corner ble den Trafo-støttede kortfilmen “Uten deg” vist.

Vi måtte selvsagt spørre Marius Myrmel, som er filmens regissør og manusforfatter, om hva han og produsent Ole Elverhøi opplevde der nede.

– Visningen gikk veldig, veldig bra, forteller han. – Vi fikk gode tilbakemeldinger fra flere filmskapere, produsenter, festivaler og distributører. I etterkant av visningen har vi også fått mail om interesse for å bruke filmen i forskjellige sammenhenger. Hva alt leder til vet vi ikke enda, men det har vært en utrolig opplevelse. Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan filmen ville bli tatt i mot av et internasjonalt publikum, og det var en liten lettelse da flere kom bort etter visningen med varme ord om historien, skuespillet og fotoarbeidet.

Vi var i Cannes i hele ni dager. I løpet av den tiden har vi møtt mange likesinnede filmskapere, skapt nettverk, deltatt på workshops og som nevnt vist filmen vår. Det har vært spennende og lærerikt. Flere var interessert i å høre hva vi skulle gjøre fremover og oppfordret til å opprettholde kontakten med dem.

For oss som unge filmskapere har denne turen vært en stor inspirasjon, et skikkelig kick, samtidig som vi har fått møtt bransjen – den delen som kommer etter produksjonen. For meg var dette veldig nytt, nesten skummelt. Når man står på Short Film Corner og vet at flere rundt deg jobber for store distribusjonsselskaper, får man litt klump i halsen og sommerfugler i magen før man går bort og introduserer seg selv. I alle fall fikk jeg det. I det store og hele gikk alt fint, det var hyggelige mennesker som var interessert i å høre hva den yngre generasjonen lager film om.

(Bildet til høyre viser Ole Elverhøi og Marius Myrmel på premieren til Mike Leighs film “Mr. Turner” i Cannes.)

Vi vil anbefale alle unge filmskapere å melde filmen sin på til Short Film Corner for et møte med bransjen, skape nettverk og en stor mulighet til å vise hva du har laget til et internasjonalt bransjepublikum.

For å spole litt tilbake: Hvem er du, hvor kommer du fra og hva slags bakgrunn har du?

Jeg heter Marius og har bodd litt flere forskjellige steder opp igjennom, født på Gjøvik, men har størst tilknytting til Kragerø og Tønsberg, har holdt til litt i Oslo, men bor for tiden i Lofoten, Kabelvåg. Så totningdialekta har blitt vasket ut, kan du si. Bakgrunnen min består av tre år med medier og kommunikasjon hvor jeg hadde film som fordypning hvert år, ett år på Danvik folkehøgskole ved filmlinjen, ett år som praktikant og ansatt hos Storm Films og nå studerer jeg ved Nordland Kunst- og filmfagskole.

Når begynte du å lage film og hva fikk deg i gang?

Jeg har sporet det til interessen min for dinosaurer som liten. Jeg elsket dinosaurfigurer. Faren min var så kul at han så “Jurassic Park” sammen med meg da jeg umulig kan ha vært eldre enn fem! Etter å ha sett Spielbergs fantastiske fortellerstil, ble jeg bare oppslukt av film. Jeg begynte å lage mine egne små kortfilmer, parodier og gjenskapninger fra filmer som “Star Wars” med kamerater. Det var veldig gøy.

Fra “Uten deg”

I 7. klasse gikk jeg bestemt til faren min og fortalte at jeg ville jobbe med film, og siden den gang har jeg fått inn film i alle fag og jobbet så hardt jeg kan for å lage og lære mer. Etterhvert ble det rett og slett en utrolig fin måte for meg å uttrykke meg på. Jeg ville og vil fortsatt fortelle historier.

For tiden jobber du blant annet med filmen “I det stille”, som handler om hvordan vi behandler de eldre i dagens Norge. Hvorfor har du valgt akkurat dette temaet?

“I det stille” var en idé som kom til meg da jeg opplevde å være tilskuer til en veldig urettferdig beslutning i forhold til en eldre. Tanken på hvor besatt samfunnet er av å hele tiden gå fremover, ble værende hos meg. Vi tenker fremover og tilrettelegger for oss og setter kanskje de gamle til side? Manuset er fortsatt under arbeid, det er et delikat tema, og jeg har mye research igjen før jeg kan sette meg ned og fortelle historien.

I mellomtiden jobber jeg også med mindre prosjekter. Akkurat nå skriver jeg på et prosjekt sammen med kjæresten min, som vi håper å få skutt allerede til sommeren.

Å være filmregissør krever at man er hærfører og kunstner på én og samme tid. Hvordan finner du den riktige balansen?

Hehe. Jeg prøver å finne balansen ved å ikke se på det som en hærfører, det høres jo veldig ut som et diktatur, noe jeg prøver å unngå. Ja, film er hierarki, men jeg er veldig åpen for innspill fra alle de jeg jobber med. Jeg tror det er viktig når man er ung å lytte til andre som har mer erfaring og å være ydmyk i arbeidet sitt, men fortsatt forsvare sine egne tanker. Det er mange kunstneriske aspekter i en film, i alle har du som regissør flere hjerner tilgjengelig. Å ikke bruke dem vil være en stor tabbe.

Jeg legger nok et stort fokus på skuespillet, å kunne gi gode instrukser og ikke bare be om et resultat fra skuespillerne, noe som kanskje virker lett, men krever utrolig mye arbeid. Jeg føyer meg litt etter en artikkel jeg leste om “the lost art of directing”. Bransjen og hærførerprinsippet har dratt fokuset vekk fra arbeidet med skuespillerne. Skuespillere sitter alene hjemme og forbereder seg og jobber kun med regissører på sett. Den gamle mesteren Stanislavskij jobbet opp til seks måneder før et stykke kunne fremføres. Hvorfor våger vi å ta snarveier? For hva er regissøren om ikke en instruktør? En forlengelse av fotografen? En kreativ leder?

Fra settet til “Uten deg”

Er det noen spesielle filmskapere du henter inspirasjon fra?

For å ikke nevne flere titalls, så tar jeg den som alltid dukker opp først: Mike Leigh. En ufattelig dyktig instruktør. Jeg har sett alle filmene hans, og ikke én gang skuffer skuespillet. Historien er i fokus. Filmmediet ligger i andre rekke. Jeg var så heldig å få med meg verdenspremieren her i Cannes på hans nyeste, “Mr. Turner.” Flott film!

For tiden studerer du regi ved Nordland kunst- og filmfagskole. Hvor viktig er det å ha en formell utdannelse i filmbransjen?

Vel, for min del så gjenstår det vel å se? Hehe. Altså jeg tror at bransjen ser talent uansett hvilke papirer du har med deg i sekken. Samtidig er det en sikkerhet i å vite at personen har vært gjennom et opplæringsprogram og ikke bare er det man påstår. Det viktigste man kan gjøre, er å aldri stoppe. Skrive, regissere, jobbe hele tiden. Jo, mer du lager, jo mer lærer du og på en skole vil du få mulighet og midler til å skape.

Det er veldig mange som har lyst til å jobbe med film for tiden. Er norsk filmbransje stor nok for dere alle eller er det blitt like naturlig å se seg om utenlands?

Personlig tror jeg det er tøft i filmbransjen uansett hvilket hjørne av verden man befinner seg i. Jeg håper jo at norsk bransje vil vokse seg stor nok til å romme nye og etablerte talenter. Men norske filmskapere har jo begynt å etablere seg på verdensmarkedet, så det vil vel alltid være muligheter.

Hva er de kortsiktige og langsiktige planenen dine fremover?

Som jeg nevnte, så har jeg en plan om å få skutt kortfilmen jeg skriver med kjæresten min i sommer. Etter det har jeg enda et år på Nordland kunst- og filmfagskole igjen. Så er det spørsmål om videre studier, jeg føler meg absolutt ikke utlært og har veldig lyst til å studere drama videre. Jeg har også tenkt på flere filmskoler som kunne vært spennende.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg bruker Trafo som en fin mulighet til å se hva som beveger seg i de kreative miljøene hos unge. Jeg kikker også etter spennende workshops. Selvfølgelig er det en fin mulighet til å få produksjoner opp å stå, med muligheten for å søke penger.

Uten Deg Teaser from Marius Myrmel on Vimeo.

“Uten deg” ble laget med støtte fra Trafo, og vil blant annet bli vist under Kortfilmfestivalen i Grimstad 12.–16. juni. Marius kan du følge videre via Facebook. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.