Selv var jeg blitt over tretti år da jeg ble kjent med andre som skrev. For en lettelse det var å komme inn i et miljø hvor man kunne utveksle, teste, gi tilbakemeldinger og heie på hverandre! Plutselig var jeg ikke lenger alene om skrivesperrer og prestasjonsangst og ambisjoner og drømmer. Det fantes andre der ute, skrivende folk som tenkte og følte det samme som meg. Dette fellesskapet gjorde (og gjør meg fortsatt) helere, både som menneske og forfatter.

Jammen er dere heldige som har funnet et kunstnerisk utvekslingssted og fellesskap så tidlig. Noe av det jeg har likt aller best ved trafo.no, ved siden av å studere verkene deres, er faktisk det å lese tilbakemeldingene og oppmuntringene dere gir hverandre. For en raus og våken og fin gjeng dere er!

Jeg har vært inne mange ganger om dagen. Enten jeg da har sittet i baksetet på en bil (med mobilen), ved skrivebordet (med laptopen) eller i sofaen (med en annen dings – for sånn har det jo blitt – vi er omgitt av dingser som gir oss tilgang til fantastiske nettsteder som dette døgnet rundt), har jeg lest og kikket og zoomet meg inn og finstudert detaljer. Jeg har strigledet meg over noe nytt, hver eneste dag.

Enkelte av dere har jeg hatt kontakt med daglig, andre ukentlig, mens andre igjen har jeg kanskje bare sett ferten av en eller to ganger. Jeg har bladd i gammelt og nytt og funnet masse som har gjort stort inntrykk på meg. Jeg kunne nevnt alle sammen, men jeg vil konsentrere meg om noen av de særlig fine arbeidene som har blitt delt nå i august: De sjelfulle håndtegningene og spennende digitale kollasjene til Adrian Myhren. Den nære og rørende par-portrettserien til Andrea Haugerud Hovik.

De boblende og mangfoldige verkene til J H H. Diktene til Ellen H., åh, vær så snill, les dem. Den lille perlen av en novelle («San Vicente») som Ingrid M. Sandbu har skrevet. Og helt til sist vil jeg trekke fram Maja Samsonstuen, en jente som har delt tekst på tekst på tekst mens jeg har vært her inne. I de aller første kommenterte jeg en del skrivefeil. Jeg skrev at det var flere ting i tekstene hennes jeg ikke forsto, og at hun blant annet burde jobbe med å rydde opp i bruken av nåtid og fortid. Da fortalte hun meg at hun er dyslektiker, men at hun har bestemt seg for at dette ikke skal være til hinder for henne. Jeg er imponert over arbeidet Maja legger ned. Hennes pågangsmot og innsats inspirerer! Hun demonstrerer at trafo.no er et sånt sted som kan få en til å bli litt modigere. Tørre å tenke fritt, leke, prøve, feile, prøve igjen. Og dele. For når vi deler blir alt her i verden halvparten så skummelt. Og dobbelt så gøy.

Jeg har hatt en strålende august måned med dere. Jeg skulle ønske den var tusen dager lenger. Om det å slutte som GjesteMentor, vil jeg si følgende – ved å stjele denne sjarmerende og presise linja fra Teuta Dibrani:

«jeg vil at fregnene du får på hendene om sommeren er der året rundt»