Det er ikke lett å lykkes verken som film- eller tegneserieskaper. Men hvis det er kreativitet, entusiasme og arbeidsvilje det står på, kommer Aleksander Dokkeberg til å nå langt.
Aleksander har vært en gjenganger her på Trafo.no i godt over fire år nå. I begynnelsen publiserte han mange tegneserier, men de siste par årene har det gått i film. Hvor mye han har vokst som filmskaper i løpet av denne tiden, blir tydelig når man sammenligner første og siste episode av hans foreløpige magnum opus, ungdomsfilmserien “Gjenganger”.
Nå som sesong 1 av den overnaturlige spenningsserien er i boks, er det på høy tid at vi blir bedre kjent med denne kreative og arbeidssomme entusiasten.
– Jeg er 20 år gammel og kommer fra Hønefoss, begynner han når Trafo ber ham fortelle litt om seg selv. – Fordi jeg er veldig interessert i film og design, studerte jeg Medier og kommunikasjon i tre år på Hønefoss Videregående. Etter hvert fikk jeg større interesse for TV, så jeg valgte å gå ett år på TV-produksjon på Danvik Folkehøgskole. For å bygge videre på den utdannelsen, søkte jeg Film & TV på Westerdals Høyskole i Oslo.
En av hobbyene mine har vært å lage tegneserier. Humorstripene mine sto på trykk annenhver uke i Ringerikes Blad i fem år, mens jeg parallelt selvpubliserte egne tegneserier ved hjelp av pengestøtte fra Trafo. Jeg publiserte også seriene på Nettserier.no, der brukerne kan gi serieskapere tilbakemeldinger på hva de bør jobbe videre med.
En pause fra tegneseriene for et par år siden ga meg tid til å satse på et prosjekt som har vært i tankene mine lenge: “Gjenganger”. Det er en dramatisk ungdomsfilmserie der hovedpersonen gjenoppstår fra de døde med overnaturlige evner. Jeg begynte filmingen på Danvik Folkehøgskole med hjelp av en del av studentene på skuespillerlinja.
Hva sitter du igjen med av erfaringer og lærdom etter å ha avsluttet det ambisiøse prosjektet “Gjenganger” var?
“Gjenganger” var, som du nevnte, et ambisiøst filmprosjekt, og jeg var klar over at fallhøyden er stor. Men jeg fikk en artig tanke: hvis jeg sikter høyt med store ambisjoner (og muligens feiler), så har jeg i i hvert fall lært veldig mye! Det gjelder manus, regi, klipp og alle de andre feltene jeg fikk bryne meg på.
Trailer for “Gjenganger” sesong 1
En av mine viktigste erfaringer gjorde jeg tidlig på historiestadiet. Jeg ser i ettertid at byggestenene til både handlingen og karakterene burde vært mye sterkere før jeg utarbeidet det helt konkrete plottet og mysteriet. Dette var interessante erfaringer, siden det er manusskriving som inspirerer meg mest.
Hvordan har responsen på “Gjenganger” vært?
Vel, “Gjenganger” er på mange måter ikke et “ferdig” prosjekt. Men de tilbakemeldingene jeg har fått hittil har vært ganske gode. Det er gøy at tilbakemeldingene varierer fra person til person: visse klarer ikke å forstå seg på seriens mysterium og handling, mens andre synes premisset er for simpelt. Men det er sånt man må regne med. Man kan ikke treffe alle!
Det neste stadiet blir interessant. Da skal jeg skal prøve å nå et amerikansk publikum ved å lage nye trailere med engelske undertekster. Forhåpentligvis klarer jeg å få noen flere seere.
Aleksanders samlede tegneserieutgivelser
Du har også etter hvert opparbeidet deg mye erfaring som tegneserieskaper og -utgiver. Hvordan opplever du at det er å nå ut i serienorge?
Det er veldig vanskelig. De største forlagene her i Norge publiserer nesten utelukkende humorserier, så det er ikke så stort spenn i sjangerne. For eksempel ble hele manga-sjangeren kuttet ut for noen år siden.
Utfordringen er å lage noe som er originalt samtidig som det er enkelt og morsomt nok for den dagligdagse nordmannen. Jeg forsøkte noe liknende i tegneserien min “Gnarl”, som handler om skytsenglenes dag på jobben, en god dose Märtha Louise-vitser og lengre mytologiske historier.
Du har publisert tegneserier både på nett og papir. Hvordan ser du for deg fremtiden for egenpubliserte serier?
Jeg tror man bør satse mer på nett! Yngre serieskapere – meg selv inkludert, for noen år siden – elsker å se egne saker på trykk. Dessverre er det veldig dyrt å trykke opp selvpubliserte serier, spesielt om man har små opplag og få kjøpere. Men jeg ser at flere og flere legger ut tegneseriene sine til salgs på nett slik at kjøpere kan betale og laste ned filene. Det er helt genialt! Har du en OK nettside kan du selge egne saker til en billig penge.
Fra “Gnarl”
Hva kan man gjøre i en tegneserie som man ikke kan gjøre på film – og omvendt?
I tegneserier har man litt større frihet. Der kan man skape nesten hva man vil, samtidig som det er troverdig. I film er det mange flere begrensninger, med mindre man har et stort budsjett. Men film er et mye mer “levende” medium, og jeg føler at man i større grad kan skape kontakt mellom seer og karakter. Dessuten elsker jeg å eksperimentere med lyd; kontentum, lydeffekter, musikk og så videre. Dette har man ikke muligheten til i tegneserier.
Etter en del år som din egen herre, har du nå begynt å studere Film & TV på Westerdals Høyskole i Oslo. Hvilke fordeler ser du ved å tilhøre et større kreativt miljø og å få en formell utdannelse?
Vel, siden det trengs så mange forskjellige fagområder under en filminnspilling, er man avhengig av å ha et crew. Det er dessuten veldig inspirerende å dele ideene sine med andre studenter som har samme interesser. Utdannelsen på Westerdals er veldig lærerik siden jeg får sjansen til å prøve meg på mange forskjellige felter.
Fra “Gjenganger”
Hvilke kreative prosjekter har du på trappene fremover?
Akkurat nå er jeg veldig gira på å sette i gang med noen nye tegneserieprosjekter, siden det har blitt lite tegning de siste par årene. Men da vil fokuset bli på spenning og drama, og ikke humorstriper. Når det gjelder film, så har jeg utarbeidet et konsept til hele “Gjenganger” sesong 2, men jeg er usikker på om dette er en serie jeg burde fortsette med eller om jeg heller burde starte med noe helt nytt. Man blir veldig glad i karakterene sine, og ønsker å fortelle historiene deres videre!
Hva er ambisjonene dine på lengre sikt?
Det eneste jeg vet, er at jeg ønsker å holde på med noe innen film og TV, men om det blir lyd, klipp, regi, manus eller foto, det vil kun tiden vise! Det er så mye spennende å utforske.
Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?
Det har betydd ekstremt mye! Jeg har fått pengestøtte av Trafo ved flere anledninger til å trykke opp tegneserieheftene mine. Det har vært veldig lærerikt å se egne saker på trykk, og veldig morsomt at flere lesere faktisk har kjøpt bladene!
Det er også veldig flott at Trafo fortsetter å hjelpe meg meg med pengestøtte nå som fokuset har gått over til film! Under produksjon av “Gjenganger” har jeg fått hjelp av Trafo-mentoren Lilja Ingolfsdottir med manuset. Det har vært strålende å få et par ekstra øyne, siden det ofte hender at man skriver ting som gir mening for en selv, men ikke for andre.
Jeg fikk også pengestøtte til produksjon av de to siste episodene, så uten Trafo hadde jeg ikke hatt muliget til å fullføre serien.
Fra “Gjenganger”
Du kan se flere av Aleksanders arbeider på profilsiden hans. Alle de tre episodene av “Gjenganger” sesong 1 er dessuten tilgjengelige på YouTube. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.