Lørdag 13. september åpner årets versjon av den prestisjefylte og tradisjonsrike Høstutstillingen i Oslo. Blant de 82 deltakerne som er valgt ut fra i alt 2258 søkere, finner vi det tidligere Trafo-medlemmet Barbora Hollan.

Barbora er nå 25 år og for gammel til å være aktiv på Trafo. Men hun postet mange fotografier her i sin tid, og var senere med på å kåre månedens TrafoTalent.

Statens Kunstutstilling, populært kalt Høstutstillingen, er Norges største scene for samtidskunst. Siden den åpnet dørene for første gang i 1882, har den vært elsket og hatet – en magnet for kunstnere, kritikere og publikum.

Trafo ba Barbora fortelle litt om verket hun deltar med.

– Studies of the Night Sky er en serie svarthvite fotografier av mørke landskap, der horisonten er definert av menneskeskapt lys, sier hun. – Det er en subtil studie av forholdet mellom mennesket og naturen, og vårt behov for å ha kontroll over det som er større enn oss selv.

Bildene er tatt med en like lang eksponeringstid og kan sees som grafer som måler lysforurensning. Tatt med storformatkamera og fremkalt i mørkerom, reflekterer de også fotografiets egen natur, der både subjektet og dets reproduksjon er skapt av lys. Bildene har et romantisk og minimalistisk preg, der en utenforstående betrakter sporet av sivilisasjon. Det sentrale er dragningen mot det som er tiltrekkende og det som er selvutslettende; spenningen mellom ønsket om å bevare naturen, følge den teknologiske utviklingen og samtidig se det vakre i det som er.

Prosjektet har også en vitenskapelig bakgrunn, forklarer hun.

– Mange forskere mener at lysforurensning er en av de raskest voksende formene for forurensning. Den naturlige natten er noe som er i ferd med å forsvinne. Men det er ikke bare stjernene som blir borte. Perioder med mørke er livsviktige for nesten alle levende organismer, og påvirker både økosystem og vår egen helse. Blant annet har det blitt vist at kvinner som lever i sterkt belyste områder, har 73 % høyere risiko for å få brystkreft enn de som lever under en mørk nattehimmel. Forstyrret hormonproduksjon, angst, depresjon, overvekt og diabetes kan også knyttes til kunstig belysning.

– Hva betyr det å delta på Høstutstillingen for deg som kunstner?

– Hva det vil bety for meg som kunstner, er noe jeg tror jeg vil forstå først i ettertiden. Men utfra der jeg er nå, er det først og fremst en klapp på skulderen og et tegn på at det jeg holder på med faktisk gir mening. Det var totalt 2258 søkere til Høstutstillingen, og 127 gikk videre til 2. juryering. Til slutt var det 82 kunstnere/kunstnergrupper som ble valgt ut til å delta på utstillingen. Men selv om det er stort å komme med på utstillingen, var det kanskje enda viktigere for meg å komme med i 2. juryering. Det satte i gang en prosess. Men først og fremst fikk det meg til å komme meg tilbake igjen inn i mørkerommet.

Jeg var i Peru da jeg fikk meldingen, fant ut at jeg innen 4. august måtte levere inn ferdig innrammede bilder. Bildene jeg hadde søkt med var scannede negativer, og da jeg kom tilbake igjen til Norge, hadde jeg omtrent to uker til å sette opp mørkerommet og forstørre bildene.

Bildene er tatt med storformatskamera og forstørret så store jeg kunne få dem på rullpapir – 135 cm i bredden etter beskjæring. Å arbeide med så store bilder er en veldig teknisk prosess som krever total presisjon. Alle feil på negativet synes, og det er så mye som kan gå galt. Det hjelper ikke at bildene er nesten helt svarte, slik at alt støv synes så veldig godt. Bare det å få forstørrelsesapparatet til å fungere var et prosjekt i seg selv. Da en lyspære brant opp og jeg oppdaget at jeg ikke kunne få tak i en ny en i Norge, ble det å ty til improviserte løsninger. Mitt siste notat fra mørkeromsloggen er: Kontrast: 1 lag rosa bokbind. Men det gikk, på et eller annet magisk vis.

– Hvor går veien videre for deg nå?

– Bildene som er med på utstillingen er en del av en serie jeg arbeidet meg da jeg studerte ved Akademiet for Kunst Arkitektur og Design i Praha. Men selv om det er to år siden jeg aktivt jobbet med serien, føles den fremdeles veldig aktuell. Siden jeg startet, har jeg ønsket å samle nok bilder til å utgi en minimalistisk kunstbok bestående bare av de mørke landskapene. Jeg er også veldig interessert i å utforske fenomenet lysforurensning i Norge, hvor det både brukes vilt mye utendørs belysning og hvor det finnes så mange variasjoner i landskapet.

Det jeg håper på nå, er en anledning til å ferdigstille serien. Jeg håper også på å få et innblikk i den norske kunstscenen, og bli kjent med andre norske kunstnere. Jeg studerte i Sverige og Tsjekkia, og siden jeg ble ferdig med å studere, har jeg bodd i både Peru og Nepal, så jeg har ikke vært så mye i Norge siden jeg ble ferdig på videregående. Men det hadde vært supert å få begynne å bygge opp et kontaktnett her hjemme, begynne å fokusere mer på det kunstneriske arbeidet.

Du kan se flere av Barbora Hollans bilder på hjemmesiden hennes. Høstutstillingens hjemmeside kan du besøke her.