Ideen til Saralinn Hembre er like enkel som den er genial: Hun finner morsomme og merkelige meldinger på Twitter, og bruker dem som utgangspunkt for sine like morsomme og merkelige tegninger.

Twitter-tegningene har gitt Saralinns karriere en pangstart. Som fast limerick-illustratør i Dagbladet og med egen spalte i Natt&Dag, får hun en eksponering andre unge illustratører bare kan drømme om. Og nå har hun også tegneseriebok på gang.

Det er klart vi i Trafo må gjøre oss bedre kjent med dette fremadstormende talentet.

– Jeg er 18 år og kommer fra Sagene i Oslo, forteller Saralinn når vi ber henne fortelle litt om seg selv. – Mine første år tilbringte jeg på Torshov før vi flyttet litt lengre ned i Sagene Bydel.

– I løpet av mitt atten år lange liv føles det som om jeg har prøvd alt av aktiviteter, jeg nevner i fleng: friidrett, piano, gitar, ballett, afrikanske trommer, bollywood-dans, breaking og så videre. Likevel er tegning den eneste hobbyen som fortsatt gjelder, og som mest sannsynlig alltid kommer til å gjelde for meg. Jeg måtte vel bare gjennom en del Den kulturelle skolesekken-tilbud først for å finne det ut.

Hvor kom ideen om å illustrere tweets fra?

I grafisk-faget på skolen i andre klasse hadde vi en veldig åpen oppgave. Læreren hadde listet opp eksempler på hva vi kunne gjøre om vi ville, men det var veldig fritt ellers. En av eksempeloppgavene var å lage en tegneseriestripe, noe jeg virkelig hang meg opp i, og endte opp med å lage tolv tegneserier på to uker.

Jeg vurderte jo å lage vitsene/handlingen selv, men jeg skulle ikke bli vurdert på tegneseriens handling uansett, kun den visuelle gjennomføringen. Derfor ble det lettere å bruke andres tweets også med tanke på tidspresset.

Hvordan velger du hvilke tweets du skal illustrere?

For det første velger jeg kun tweets jeg selv synes er morsomme, men det er mye annet jeg har i bakhodet i valg av tweets. Det er gjerne de med replikker som passer best. Sånne som denne er veldig grei å bruke:

Likevel er det morsomt å prøve seg på de mer vage og billedlig ukonkrete tweetene, det er en større utfordring, men resultatet har et større preg av min innsats. DA er det ekstra gøy når tweetforfatteren liker resultatet.

Hva mener du at illustrasjonene dine kan tilføre tekstene?

Det er et spørsmål jeg har tenkt mye på nettopp fordi tweetene absolutt fungerer for seg selv. De er jo bra alene, så hvorfor skulle jeg legge til noe da? Ofte føles det som å overforklare en vits helt til den blir dårlig, men jeg prøver jo mitt beste å tilføre dem noe nytt.

Når det kommer til det visuelle i det, ligger det mye i ansiktsuttrykk. Ellers handler det om å gi tweetene et liv utenfor Twitter. Gi dem oppmerksomheten de virkelig fortjener og overføre dem til en ikke-digital plattform. På en måte foreviggjøre dem, nesten en liten hyllest kan man si.

Hvordan reagerer folk når du spør om du kan illustrere tweetene deres?

Jeg har kun opplevd positive tilbakemeldinger. Det virker som om de synes det er gøy, altså, det er jo en kompliment med mindre man misliker meg eller eventuelt det jeg tegner og maler.

Hvor aktiv er du selv på sosiale medier?

Jeg skal ikke si at jeg ikke er aktiv, men jeg var mye mer aktiv på for eksempel Twitter før. Jeg er jo mye på Facebook, Snapchat og Instagram, men som sagt har Twitter-bruken min dabbet av en del. Min bruk av sosiale medier går mest på å kommunisere med venner. Instagram bruker jeg faktisk mye til å følge med på illustratører og andre kunstnere.

Mye av det du driver med har en satirisk snert, og satire og illustrasjoner er jo noe som blir heftig diskutert om dagen. Hvilke tanker gjør du deg om hva du kan og ikke kan tegne?

Det er ikke noe jeg har tenkt så mye på egentlig, noe som sikkert har mye å gjøre med at jeg ikke står overfor sånne valg om jeg skal gjennomføre risikable illustrasjoner eller ikke. Jeg fikk riktignok en forespørsel om å illustrere en artikkel om Charlie Hebdo-saken, men det ble ikke noe av likevel. Jeg ble veldig gira på å gjøre det fordi det føltes så riktig og bra å være en del av det. Uansett skulle ikke illustrasjonen være blasfemisk på noen måte, så det var egentlig ikke risikabelt.

Jeg liker å tenke at jeg kan og vil tegne hva som helst uten å la noe stoppe meg, men når det kommer til stykket kan jeg nok absolutt la meg skremme.

I fjor begynte du å illustrere limericks i Dagbladet og tweets i Natt & Dag. Hvordan landet du disse prestisjetunge jobbene?

Alt dette har vært så tilfeldig og jeg er veldig takknemlig! Natt&Dag kontaktet meg gjennom Twitter etter jeg ble intervjuet av Smuglesning.no og postet noen av tegneseriene på Twitter.

Deretter var det Svein Strømmen, limerickforfatteren, som kontaktet meg og ville ha meg med på prosjektet hans i Dagbladet. Han jobber i Natt&Dag så jeg regner egentlig med at det var slik han snappet meg opp.

Det hele har vært veldig overveldende og nytt, og det er definitivt verdifulle erfaringer jeg aldri regnet med å få før attenårsdagen min for å si det sånn.

Hvilke fremtidsplaner og ambisjoner har du?

Først og fremst vil jeg klare å komme inn på en bra skole hvor jeg kan utvikle og utfordre meg. Jeg ser at jeg har et stort forbedringspotensiale og jeg vet at det er så mye jeg ikke kan, noe som er veldig motiverende egentlig. Jeg vil gjerne søke på linjen grafisk design og illustrasjon på KHIO og/eller Konstfack i Stockholm.

Det er de fremtidsplanene jeg har til nå, men selvfølgelig håper jeg på en stabil inntekt basert på hobbyen min, illustrasjon, om noen år. Det hadde vært noe, det.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Helt siden i fjor har jeg holdt på med et prosjekt som til tider har føltes litt håpløst og ugjennomførbart. Prosjektet er en tegneseriebok som skal utgis av Post forlag. Av Trafo har jeg fått penger til å kjøpe maling, pensler og akvarellark (noe som er altfor dyrt!). Det har hjulpet veldig mye, for én ting er når kreativitet og motivasjon er et hinder for å gjennomføre et prosjekt, en annen ting er når penger skal være et hinder.

Derfor er jeg veldig takknemlig for pengene jeg har fått fra Trafo, de har hindret at penger skal stoppe meg, i tillegg til at det har gitt meg motivasjon. Nå må jeg bare bevise for Trafo at jeg klarer å gjennomføre for å vise min takknemlighet.

Du kan se flere av Saralinns tegninger på profilsiden hennes, på Tumblr og hos Dagbladet. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.