#1: narve_hovdenakk skrev ...

27.10.2009 13:54

#Nå som Postmodernismen er død og vi er i ferd med endelig begrave den, noe annet er i ferd med å ta tak i det kulturelle fantasien og jeg foreslår at vi kaller dette nye fenomenet Avant-Pop.

#Mens det er sant at enkelte stammer av postmodernisme, modernisme, strukturalismen og poststrukturalismen, surrealisme, dadaisme, futurisme, Capitalism og selv marxismen gjennomsyrer den nye følsomheten, er den store forskjellen at kunstnere som skaper Avant-Pop art er Children of Mass Media (enda mer enn å være barn av foreldre som har mye mindre innflytelse over dem). #De fleste av de tidlige utøvere av postmodernisme, som kom inn i aktiv voksen bevissthet i femti, seksti-og begynnelsen av syttitallet prøvde desperat å holde seg borte fra forkant av den nye kraftige Mediagenic Virkeligheten som ble raskt stedet hvor de fleste av våre sosiale utvekslinger fant sted. Tross for sin tidlige insistering på gjenværende fanget opp i den faglige og elitistisk kunst verdens forutsetningene til self-institusjonalisering og incestuality, Postmodernism befant seg forbigått av den populære media motoren som til slutt drepte den og fra den fortsatt Avant-Pop er nå født.

#Samtidig har AP kunstnere måtte jobbe hardt for ikke å bli så tiltrukket av falske bevisstheten til Statens medieforvaltning selv at de mister av syne sine kreative direktiver. Den viktigste kreative direktivet for den nye bølgen av Avant-Pop kunstnere er å gå inn i mainstream kultur som en parasitt ville suge ut alt det vonde blodet som ligger mellom mainstream og margin. Ved å suge på den forurensede skjød mainstream kultur, Avant-Pop kunstnere er i ferd med å bli Mutant Fictioneers, det er sant, men målet er og alltid har vært å møte opp til våre monster deformasjon og for å finne vill og eventyrlig måter å elske den for det det er. Sistnevnte stammer av Postmodernisme forsøkt å gjøre dette også, men klarte ikke å finne den hemmelige nøkkelen som førte rett inn i den ordinære celle for å forenkle og akselerere hurtig nedbryting av vertens kropp. Dette er skiftende som den nye ungdomskulturen, med sine dype røtter kynisme og nomadiske bevegelse innenfor “dans av biz”, har nå makt til å foreta eller bryte den økonomiske fremtiden til avfeldig sen-kapitalismen.
Avant-Pop kunstneren selv har ervervet immunitet fra Terminal Death dysfunctionalism av en Pop Culture gått galt, og er nå klar til å tilby sine egne nifs concocted elixirs å helbrede oss fra denne forferdelige sykdommen ( “informasjon sykdom”) som infiserer kjernen i vår kollektive liv. I et Informasjon Alder hvor vi alle lider av informasjon Sykdom og overbelastning, den eneste kuren er et svært potent, kreativt-filtrerte tonic av (ja) tekstlig rester sølt fra dypet av vår åndelige ubevisste.

Opprette et kunstverk, vil avhenge mer og mer på evnen til kunstneren å velge, organisere og presentere biter av rådata vi har til rådighet. Vi vet alle originalitet er død og at våre forurenset virtuelle virkeligheter er alltid allerede Ferdige og klar for konsum!
I et nikk til Duchamp’s Armory Show skandale, de spørsmålene vi må stille oss selv er

1. Hvem er det vi deler kultur-toalett med og 2. Hva skal vi fylle den opp med?

PS: Uansett hva Inger Sitter mener om kunstens død. Tommy Sørbø er en kunsthistorisk lettvekter, en moromann som uttaler seg om ting han ikke har greie på.

Hilsen Narve Hovdenakk