Jørgen skriver låter og tekster, spiller i en håndfull band og driver plateselskap og kulturkollektiv. Drivkraften er å uttrykke seg selv, å gjøre ting sammen med venner og å bidra med noe i det lokale kulturmiljøet.

Jørgen er kort og godt en fyr etter Trafos hjerte, en det er på høy tid å gjøre seg bedre kjent med. Som en begynnelse ba vi ham fortelle litt om hvem han er og hvor han kommer fra.

– Jeg heter Jørgen Skontorp, men er kanskje like kjent under alter egoet HERPESGUNNAR eller eventuelt Ginger Supremacy, som er et soloprosjekt jeg jobber med. Jeg er 21 år og kommer fra en liten bygd utenfor Fredrikstad. Jeg har lang fartstid som speider, så ungdomspolitiker, også overlappende som musiker.

Jeg begynte å lære meg gitar i 2004, men det var en langsom prosess. Så begynte jeg å skrive sangtekster i 2008, og det var rundt da jeg startet mitt første band og begynte å skrive låter. Så, i 2011, tok jeg den organisatoriske erfaringen fra speideren og ungdomspolitikken og dannet et plateselskap og kulturkollektiv ved navn Hoppla Hesten. Gjennom Hoppla Hesten har jeg og en gjeng venner kunnet skape et kulturkollektiv hvor vi gir ut musikk og spiller i hverandres band.

Akkurat nå spiller jeg i et band som heter HRPS, et som heter Buzzdriver, et som heter Honecker og soloprosjektet Ginger Supremacy. I en periode har jeg også sunget i et kirkekor, men akkurat nå har jeg en liten pause. Ellers studerer jeg til å bli lærer.

Hva kom først av musikken og skrivingen? Hva var det som fikk deg i gang?

Jeg begynte å spille gitar i 2004, men var aldri noe flink. Jeg er av typen som blir forbanna hvis jeg ikke får det til med en gang. Det er egentlig først nå de siste åra jeg klarer å spille instrumenter noe særlig. Så for meg var det kanskje skrivingen, men skrivingen var alltid veldig musikalsk rettet. Tekstene var alltid tenkt som låter, ikke noe annet.

Den første låta jeg skrev var en anti-snut låt ved navn “Onkel Blå”. Etter det skrev jeg en låt om at faren min var prostituert. Det gikk mye i banale perversiteter og dohumor egentlig. Jeg vet egentlig ikke hva som fikk meg i gang, men jeg vet jeg hadde et intenst ønske om å lage et band også kom det bare en masse tekstideer til meg.

Honecker - “Amsterdam” fra samleabumet
“Hoppla Hesten: Full Stall Volume 1”

Hva får du ut av det å skrive som du ikke får ut av å lage musikk? Og omvendt?

Å skrive er en ganske enklere prosess for meg. Jeg skriver veldig mye, og jeg skriver ned alt jeg tenker kan bli noe. Så det resulterer i at jeg har hundrevis av tekster som jeg bare har droppa, men som fortsatt ligger lagret på ulike steder. Men tekster er alltid enklere for meg å arbeide med. Jeg er ikke så flink til å spille gitar, og jeg kan veldig lite tekniske ting som skalaer og sånn. Så musikken jeg skriver er ofte veldig simpel eller litt umelodisk, eller merkelig, uten at jeg egentlig har et ønske om det.

Nå skal jeg snart begynne med årsstudium i musikk på Høgskolen i Halden, så jeg håper på å gjøre noe med den delen. Men når jeg spiller musikk, så føler jeg at det er mer avslappende. En slags meditativ greie hvor man lever seg fullstendig inn i musikken. Skriveprosessen min er ofte bare at jeg har hatt noen tanker som har kvernet rundt lenge, også brått kommer jeg på en vinkling, og da skriver jeg på autopilot til jeg er ferdig.

Jeg har jobbet med å klare å skrive like raskt som jeg tenker, slik at den tenke-/skriveprosessen ikke skal bli avbrutt. Alle disse svarene skriver jeg i en lang tankerekke uten stopp. Derfor kan det kanskje fremstå som litt ustrukturert?

Hvilke musikalske og litterære forbilder har du?

Vanskelig spørsmål. Jeg kan først ta det litterære. Jeg er samboer med Teuta Dibrani (Veto), så jeg omgås jo folk som er veldig litteraturinteresserte. Jeg er ganske dårlig på den fronten. Leser for lite. Jeg liker veldig godt Erlend Loe. Han er vel kanskje mitt store litterære forbilde. Samtidig som jeg ikke har lyst til å skrive på hans naivistiske måte, men det er noe med formen jeg liker veldig godt. Ellers liker jeg Jens Bjørneboe. Fin fyr.

Når det kommer til musikalske forbilder er det verre. Det er så sykt mye å ta av, og det går veldig i bølger. Jeg har egentlig aldri idolisert en gruppe/person i noen stor grad, men har hatt perioder hvor jeg har hørt veldig mye på enkelte sjangere. Det begynte med hardrock i gata AC/DC, Iron Maiden, etc. Så gikk det over i metall i gata Metallica og Megadeth. Så kom en periode hvor jeg hørte på masse punk, og da gikk det veldig mye i Bad Religion. Så kom grungeperioden med Nirvana, Alice in Chains og alle de store 90-tallsheltene. Nå går det egentlig i alt. Har blitt veldig fan av å høre på P2, for der kan det gå hva som helst. En times program om gypsy music, klassisk musikk, punk, hørespill. Alt går der.

Men for å svare på spørsmålet vil jeg vel egentlig si at mitt musikalske forbilde er langt mer lokalt. Ole Laurits Mosseby fra søsterorganisasjonen Tonehjulet Kräftpest i Halden. Hjernen bak blant annet Göttemia, Garden, Vaya Con Satan og utrolig mye mer. Det er noe med den drivkraften hans kombinert med et voldsomt indre mørke. Samtidig som han er veldig nærme, og ikke en person langt unna.

Utover det så er de musikalske forbildene veldig flytende. Går i perioder, og jeg blir inspirert av veldig mye forskjellig, noe som fører til at jeg har en del forskjellige band også.

Hvordan er musikkmiljøet i Fredrikstad om dagen?

Sånn passe dødt som det har vært i ganske mange år. Vi prøver å skape noe gjennom Hoppla Hesten, men jeg vet ikke hvor seriøst vi blir tatt egentlig. Får alltid en kald skulder av lokalavisa som ikke har noen ting å skrive om. Det er noen band, men det meste er rundt St. Croix-huset som er en fantastisk kulturbastion i byen. Også har Månefestivalen kjøpt opp en egen scene. Så det skjer da noe. Jeg hadde likt om det skjedde mye mer.

Du er involvert i å drive både kulturkollektiv, plateselskap og forlag. Kan du fortelle litt om filosofien bak all denne virksomheten? Hvilke ambisjoner har du og dere?

Hoppla Hesten ble startet da mitt første band var gira på å gi ut en skive. Ingen ville ta i oss, noe som egentlig er forståelig. Jeg hadde ganske mye organisatorisk erfaring gjennom speideren og ungdomspolitikk, også hentet jeg inspirasjon fra Tonehjulet Kräftpest i Halden, som hadde drevet med det samme en stund. Så da dannet jeg Hoppla Hesten sammen med en del venner. Tanken var at vi skulle være et kulturkollektiv som hjalp hverandre med forskjellige ting, og at vi også var et plateselskap hvor vi kunne gi ut våre egne greier.

Filosofien er egentlig bare å produsere mest mulig og være en aktiv kulturorganisasjon. Vi har vel egentlig brukt de 3-4 åra vi har holdt på til å få organisasjonen på beina, få med band og hjelpe hverandre. Nå har vi fått vårt eget lokale på Greåker som ligger på grensa mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Her håper vi at vi kan etablere oss, og etter hvert delta mer aktivt inn i kulturmiljøet. Vi har sammen med Tonehjulet Kräftpest holdt en egen scene på Tons of Rock i Halden blant annet. Vi ønsker å få til flere slike ting.

Når det kommer til forlagsdelen, er vel det egentlig bare på papiret, ikke noe vi har fått startet opp med enda. Men vi håper vel på å kunne gi ut noen bøker. Vi prøvde å jobbe med en Hoppla Hesten sangbok med tekster, bilder og gitargrep til låtene. Litt som en sånn sangbok man har rundt bålet liksom. Det kommer kanskje med tiden, vi får se.

Hvor stor var skuffelsen da Even Teistung og du fikk avslag fra Trafo om støtte til boken “En stor skuffelse”?

Sånn passe. Vi forventet det vel for så vidt, så det kom ikke som noe voldsomt sjokk. Tanken var vel hele tiden å prøve å få Trafo-støtte for å få den trykket selv og stå for alt selv. Plan B var å lage en slags fanzine som vi selger selv, eller prøve å sende manuset til forlagene.

Hvordan går arbeidet med boken?

Det har stått litt stille. Even har fått samboer og flyttet til Trondheim. Han er så lykkelig om dagen at han ikke klarer å lage noe bra. Han var mer kreativ før da han bodde i Fredrikstad og hadde det jævlig. Også har jeg vært litt opptatt med å drive organisasjonen, synge i kor, spille i band, pleie forholdet med samboer og familie, og så videre.

Jeg liker også å jobbe litt i rykk og napp, så den ligger der klar til å bli jobbet med. Det som er med min del av tekstene, er at de stort sett er uttrykt gjennom forskjellige band jeg jobber med. Men jeg synes tekstene står bra for seg selv. Mange av tekstene er det som skal bli andrealbumet til Ginger Supremacy. Det har også stått litt stille. En dag våkner jeg og får lyst til å gjøre det ferdig, og da kommer det.

Du går for tiden på lærerskolen. Ser du for deg at skrivingen og musikken er noe du skal drive på med ved siden av vanlig arbeid eller vil du bare ha noe å falle tilbake på?

Akkurat nå er jeg så jævlig lei av hele lærerutdanningen. Jeg har mange stygge ting jeg kunne sagt om både Høgskolen i Østfold, og lærerutdanningen som helhet. Så nå er planen egentlig bare å ta sisteåret mitt som bare er et årsstudium. Da skal jeg gå musikk. Etter det har jeg veldig lite lyst til å gå ut som lærer. Jeg tror ikke jeg hadde holdt ut spesielt lenge om jeg gikk rett ut i fast jobb nå. Så planen er vel egentlig å se om jeg får meg noe jobb innen musikk og kultur.

Jeg kunne egentlig tenke meg å jobbe i et bookingbyrå eller liknende. Kanskje ta noen vikartimer på si. Og ellers drive med det jeg liker mest som er musikk og skriving. Planen er nok uansett å bli lærer. Alt annet kan jeg gjøre på si. Jeg brenner også for læreryrket. Det er noe fantastisk over å formidle kunnskap til barn og unge. Det er veldig givende og kreativt.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

På Trafo legger jeg egentlig bare ut tekster og bilder jeg er fornøyd med. Dette har også vært litt i rykk og napp. Det var samboeren min som viste meg Trafo. Jeg likte konseptet. Det føltes som et slags NRK Urørt, bare med flere uttrykksformer, og ikke så jævla kommersielt som Urørt.

Trafo har gitt meg en veldig selvtillit når det kommer til tekstene mine. Jeg har vel egentlig ikke vist de noe særlig fram. Folka i bandet får ikke nødvendigvis med seg tekstene heller. De bare er der liksom. På Trafo følte jeg at jeg fikk umiddelbar respons, og det fikk meg til å føle at det jeg holdt på med var noe seriøst og ikke bare skriblerier bak i notatboka.

Eksempler på Jørgens tekster finnes på profilsiden hans og på siden til plateselskapet Hoppla Hesten ligger et utvalg låter. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.