Et eller annet sted i sommer-Norge sitter 22 år gamle Stine Friis Hals akkurat nå og skriver på debutboken sin. Stine vant Morgenbladets skrivekonkurranse i fjor, og har en bedre sjanse enn de aller fleste til å få forfatterdrømmen oppfylt. Og fremdeles er det bare ett år siden hun ble kåret til månedens talent her på Trafo.

Som skrivende er Stine med andre ord inne i en veldig spennende fase: overgangen fra ungdomstid, utprøving og lek til det første voksne verket. For Trafo er dette den perfekte tiden for å slå av en prat.

Først av alt ba vi henne om å fortelle litt om seg selv.

– Jeg er Stine Friis Hals, født i 1992 i Namsos. Bodde i Namsos til jeg var 18, da jeg flytta til Oslo for å studere. Jeg er opptatt av kjønnsnøytralitet i språk og ønsker meg hund. Jeg har to års utdanning fra Norges Kreative Fagskole (NKF), og nå går jeg tekstlinja på Westerdals – hvor jeg kun har bacheloråret mitt igjen!

Når begynte du å skrive? Hva var det som først vekket interessen din?

Jeg begynte, som de fleste andre, å skrive på barneskolen. Jeg trivdes godt med skriveoppgavene, og lærerne sa jeg var flink til å skrive for alderen. Gjennom hele grunnskolen leverte jeg gode skriftlige oppgaver, men tenkte aldri at det kunne bli et levebrød. På slutten av ungdomsskolen fikk jeg jobb i lokalavisa mi sin ungdomsredaksjon, og etter det har det bare ballet på seg. Men først etter tilbakemelding på en eksamen på NKF, turte jeg å si høyt at jeg ville jobbe med tekst.

I fjor vant du Morgenbladet og Samtidens skrivekonkurranse “Tegn i tiden”, noe som ga deg sjansen til å begynne arbeidet med debutboken din. Hva kan du fortelle om bokprosjektet så langt?

Bokprosjektet lever godt i hodet mitt, og i sommer har jeg endelig satt av tid til å gå skikkelig i gang. Jeg trenger å dedikere noen uker utelukkende til boka, og det blir deilig å starte – og kjenne at det er ekte.

Bomullsbarna
De sier vi aldri har møtt motgang
At vi har bomull om kroppen
Lever i en beskyttende boble
Skjermet fra det vonde
Det var ikke slik det føltes
Da tårnene falt
Da havet steg
Da bølgen rullet over paradiset
Da de aldri kom hjem fra øya

Tonen i tekstene dine er ofte veldig jordnær og hverdagslig. Hvor mye inspirasjon henter du fra ditt eget liv?

Jeg setter ofte meg selv i “enn hvis”-scenarioer, og spinner videre på ting som kunne skjedd om jeg tok et annet valg, eller om jeg hadde byttet plass med noen annen. Så jeg henter kanskje inspirasjon fra alternativene jeg hadde – som gir meg gåsehud på ryggen. Det er mye jeg håper jeg slipper å oppleve som får bli med i tekstene mine. Det jordnære kommer nok fra at jeg vil at alle skal kunne lese og forstå litteratur, så jeg bruker ordene jeg bruker til vanlig.

Du har både vært involvert i lokalpolitikk og skrevet tekster med en tydelig samfunnskritisk snert. Hvilken plass mener du politikken har i dagens litteratur?

Politikk og litteratur kan absolutt gå hånd i hånd. Jeg har lenge likt å skrive essays med en typisk politisk tone, og da jeg så at budskapene kunne oversettes til poesi og lyrikk ble jeg helt hekta. Jeg kunne si mye det samme, men på en helt annen måte. Det er også kult å kunne la leseren tolke mer enn det som er mulig i et essay.

Du er utdannet “kreativ merkekommunikatør” fra NKF i Oslo. Hva vil det si å være en “kreativ merkekommunikatør”?

Som kreativ merkekommunikatør har du fått undervisning i tekst, art direction og kommunikasjonsstrategi – og kan potensielt bli en god allrounder. Du lærer å tilpasse et budskap til ulike plattformer, og ikke bare hva du skal si – men hvordan du skal si det. Det er naturlig nok en veldig reklamerettet utdanning, men jeg ser at flere av teknikkene jeg lærte her kan overføres til skjønnlitteraturen.

Jeg har nok blitt mer metodisk og målbasert etter NKF, og føler det hjelper meg. Ved å bryte ned et stort prosjekt i flere små deler blir det ikke så stort og uhåndterbart. Også freaker jeg ikke ut av tanken på hvor massivt et prosjekt kan være.

Han elsker deg
Han drar i museflettene dine fordi han liker deg
Kaster sand fordi han er betatt
Dytter fordi han er forelsket
Sprer rykter så ingen andre kan få deg
Sier alt det vonde for å uttrykke kjærlighet
Forteller ingen om deg fordi du er verdifull
Drar deg i klærne fordi han er tiltrukket
Låser dere inne fordi han er glad i deg
Legger deg i bakken fordi du ber om det
Tar deg fordi han elsker deg

Du fordeler tiden din mellom å studere, være frilansskribent og forfatter. Hvordan fungerer det å drive denne typen vekselbruk?

For meg fungerer det bra! Jeg liker å veksle på arbeidsoppgaver, og vil helst ikke ha to dager som er like. Allikevel prøver jeg å øve på å dedikere meg til ett prosjekt, og legge alt annet vekk en stund. Denne sommeren blir nok ilddåpen min når det kommer til å gi all oppmerksomhet til det ene jernet i ilden, og ikke de sju andre som også står der.

Hva kan du fortelle om Litteraturtidsskriftet ETTER, som du er involvert i?

ETTER ble til som et eksamensprosjekt i førsteklasse på Westerdals, og ble opprettet sammen med noen studievenner. Vi ville lage et magasin som ikke bare publiserte tekst, men også bilder og illustrasjoner – og vi blir stadig overrasket over hvor mange som ønsker å være med! Jeg har det visuelle ansvaret, og det er gøy å gjøre noe annet enn å sitte i word hele dagen.

Hvilke ambisjoner har du for skrivingen din?

Jeg ønsker selvfølgelig å fortsette å leve av den. Det har vært målet siden jeg i februar 2014 sa opp den ordinære deltidsjobben min for å satse. Til tider er jeg usikker på om det kommer inn penger, og om livet går rundt økonomisk – men med litt is i magen går det alltid bra! Jeg håper å kunne skrive bøker, og frilanse ved siden av. Det hadde vært helt ypperlig. Også ønsker jeg meg hjemmekontor med minikjøleskap og espressomaskin.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

I forhold til alderen min er jeg ganske fersk på Trafo, og begynte å legge ut et par ting bare for å ha en slags portefølje for kunstarbeider. Men så begynte jeg å få kommentarer fra både brukere og gjestementorer som ga meg masse motivasjon. Etter det la jeg ut oftere og oftere, og ble til og med Trafo Talent sommeren 2014!

Det er deilig å ha et sted hvor man både for ros for det som er bra, samtidig som man får konstruktiv kritikk på det som kunne vært bedre. Trafo har gitt meg mer selvtillit, og høydepunktet var å få kommentarer fra Monika Isakstuen som jeg har en crush på bøkene til om dagen.

Vilde
– Jeg elsker deg
– Jeg hater deg
– Går det bra med deg?
– Det er urettferdig.
Hun snakker raskt
Om de store følelsene
Hun raser
Og smiler
Drar panneluggen unna når jeg retter den opp
Skal ha to polarbrød med nugatti til kveldsmat
Hun klapper katten
Stiller sytten spørsmål
Hun drar iPaden så langt som laderen tillater
Sitter i gulvet
Skraper bordet lenger ut på gulvet, uten å merke det
– Det er en drage i huset
Og hun taster av gårde
Med headsetet på hodet
Hun er sju og et halvt
Og vil bli større
Vil bli mindre
Vil kjøre de store karusellene
Nei, de små
Liker ikke kalde smultringer
Spiser en kald smultring
Verden er stor
Og det er så kjedelig på skolen
Åpner pakker med nye skoleklær
Kjøper ny sekk
Vil kjøpe mer
Har ikke mer penger
Gleder seg til skolen starter igjen
Blir sint
Får en is og alt er greit
Hun klemmer meg
Slår meg
Bryter meg ned til margen
Setter meg sammen igjen med smilet sitt
Hater meg
Elsker meg

Se flere av Stines tekster på profilsiden og bloggen hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.