Er det noe som kjennetegner både lyrikken og musikken til Harald, er det lekenhet og humor. Enten han skriver dikt inspirert av Jan Erik Vold eller synger om semi-alkoholiserte kompiser, viser han en inspirerende vilje til å tenke utenfor alle bokser.

– Jeg er en 23 år gammel visesanger, instrumentalist og skaplyriker fra Ålesund, begynner Harald når Trafo ber ham fortelle litt om seg selv. – For tiden studerer jeg til å bli barneskolelærer ved Høgskolen i Bergen.

Hva kom først av musikken og skrivingen? Hva var det som fikk deg i gang?

Musikken kom først. Jeg vokste opp i et hjem fylt av musikk og instrumenter, og foreldrene mine støttet meg fullt ut når jeg som niåring ville prøve meg som kornettist i det lokale skolekorpset. I korpset lærte jeg en hel del om samspill, notelesing, dynamikk og harmoni. For ikke å nevne marsjering.

Siden har jeg fortsatt å spille i ulike band og ensembler. Gleden ved å spille med andre – å snakke sammen gjennom musikken – har ikke blitt mindre med årene.

Jeg begynte å skrive for om lag fem år siden. Jeg har tidligere hatt gleden av å akkompagnere både Marit Kaldhol og Jon Ståle Ritland, to fremragende lyrikere, og disse samarbeidene inspirerte meg til å forsøke å skrive korte og mer eller mindre poetiske tekster. Nå samarbeider jeg for øvrig med Sunniva Relling Berg, en meget talentfull forfatter.

Har du noen forbilder eller inspirasjonskilder du vil fortelle om?

Jeg elsker å lytte til musikk, og lar meg inspirere av mange ulike artister, sjangre og uttrykk. De siste årene har jeg hørt særlig mye på Joni Mitchell, Fleetwood Mac, Paul Simon, Neil Young, The Who, CSNY, Peter Gabriel, John Martyn, Steely Dan, Nick Drake, James Taylor, Donald Fagen, Sam and Dave, The Kinks, The Band og Jamie Collier. Mitchell har betydd særlig mye for meg. Hun har endret synet mitt på hva en låtskriver kan være, hva en låt kan fortelle.

The Beatles, Bob Dylan, The Rolling Stones, Peter Green’s Fleetwood Mac, Queen og Miles Davis er blant artistene jeg bestandig har sett opp til. Da jeg var yngre gikk det mer i rock, prog og jazz. Jeg lyttet mye til blant annet Led Zeppelin, AC/DC, Humble Pie, The Faces, Jethro Tull, The Eagles, The Small Faces, Dumdum Boys, Mother’s Finest, Thin Lizzy, Deep Purple, Eric Clapton, Chet Baker, Cannonball Adderley og Duke Ellington.

“Passe brei for to” (Tekst og melodi: Harald Olsvik)

Hva litteratur angår, er jeg særlig inspirert av Jan Erik Vold, Roald Dahl og Frode Grytten. Vold viste meg at poesi ikke trenger å være vakkert, kjedelig og forutsigbart. Han har hatt mye å si for min beskjedne lyriske produksjon. Videre har jeg lyttet mye til «Blåmann! Blåmann!», albumet han gjorde sammen med Chet Baker. Vold har inspirert meg til å kombinere lyrikk og musikk, til å utforske rommet der ord og lyd møtes.

Dahl har jeg sett opp til så lenge jeg kan huske. Jeg slukte barnebøkene hans, og lot meg imponere over skildringene og fortellergleden. For noen år siden oppdaget jeg historiene han skrev for voksne. Som barnebøkene er også de spekket med frodige skildringer, humor, spennende karakterer og finurlige plot. Gryttens «Bikubesong» gjorde svært stort inntrykk på meg. Jeg har hatt stor glede av bøkene og novellene hans.

popcorn

hei,
du
der oppe
på lerretet

kan vi ikke
gi oss med
skuespillet?

for jeg tror
jeg elsker
deg,
beibi

Du er det vi trygt kan kalle en mangtsysler. Hva har du fokus på akkurat nå?

Jeg skriver stadig nye låter og dikt. Videre har jeg spilt en rekke konserter i det siste. I tillegg til å være aktiv som visesanger og skaplyriker jobber jeg for tiden med så vel Sunniva Relling Berg som The Monstieurs. Det er utfordrende å akkompagnere Sunnivas tekster, men jeg opplever samarbeidet som svært spennende og fruktbart. Jeg må tenke utenfor boksen, og forsøke å bygge opp under tekstene med melodier, groover og lydlandskap.

I The Monstieurs jobber vi for tiden med vår fjerde utgivelse, etter at tredjeplaten kom i fjor høst.

Jeg liker i det hele tatt å ha mange baller i luften. Jeg makter ikke å være i ro, og har alltid et prosjekt, en sang, et dikt, et samarbeid eller en konsert i tankene.

Hvordan står det til i de kreative miljøene i Bergen om dagen?

Det syder og koker i de kreative miljøene. Byen er kanskje liten, men kunstnerne og studentene vet å sette sitt preg på den. Jeg opplever Bergen som en levende og spennende kulturby, med mange scener og festivaler for så vel etablerte som nye artister. Kulturtilbudet er det ingenting å si på.

kjære dagbok,

oppdatering:
frøken strøken er ikke lenger frøken strøken

nå er frøken
bare frøken

og jeg har
sjokolade i matboksen

håper hun ikke sender
meg til rektor

Du er aktiv låtskriver, men spiller også coverlåter på alt fra superkommersielle Tina Turner til særingen Daniel Johnston. Lærer du noe av å spille andres låter eller gjør du det mest for moro skyld?

Man lærer utvilsomt mye av å spille andres låter. Man må lytte, plukke på øret, arrangere og, kanskje viktigst av alt, tolke. Hvordan kan en gi «I Got You Babe» en ny, frisk vri? Kan en tolke «Casper The Friendly Ghost» med synther, auto-tunet vokal og programmerte trommer?

Jamie Collier og jeg har virkelig nytt å samarbeide sammen i The Monstieurs. Vi er uredde, skamløse og nysgjerrige, og går løs på hver nye tolkning med iver og lyst. Vi gleder oss til å spille inn album nr. 4 i løpet av 2016.

The Monstieurs – “(I Just) Died in Your Arms Tonight” (Cutting Crew-cover)

Det er en god del humor i tekstene dine. For å spørre som Frank Zappa: Does humor belong in music?

Hva hadde livet vært uten humor, selvironi, vitser, historier og latter? Hvis musikken skal speile hverdagen og tilværelsen, må også den inneholde humor.

Hva er forskjellen på å skrive tekster som skal synges og tekster som skal leses?

Når jeg skriver for musikk har jeg som regel en melodi å jobbe utifra. Jeg tar gjerne opp gitaren, plukker noen akkorder og får en idé. Det kan være et riff, en progresjon eller en groove. Så snart jeg har en viss melodi, kan jeg begynne å sette ord til frasene. Poesien blir derimot til i et slags vakuum. Tekstene oppstår av intet og blir festet til papiret, før de forsvinner igjen. Det er i alle fall slik jeg opplever skriveprosessen.

Hvilke ambisjoner har du for henholdsvis skrivingen og musikken?

Jeg ønsker å holde frem med å skrive så vel musikk som lyrikk. Lyrikken betrakter jeg inntil videre som et sideprosjekt. Jeg skriver gjerne dikt og korte tekster, men vier brorparten av fritiden til musikk. Det hadde imidlertid vært fantastisk å kunne utgi egne dikt i bokform på et tidspunkt. Videre har jeg alltid drømt om å forfatte bøker for barn og unge. Jeg fortsetter simpelthen å skrive, så får vi se hva fremtiden bringer.

Hva musikken angår, ønsker jeg å holde frem med å skrive, synge, samarbeide og opptre. Det gir meg så mye glede! Jeg ser frem til å spille en rekke konserter i 2016. Å opptre er noe jeg bestandig har satt pris på. Jeg vet at musikken min – visesang på dialekt – er smal og har begrenset appell. Planen om et liv ved bassengkanten, med en martini i den ene hånden og en cubaner i den andre, skrinla jeg for lenge siden. Jeg koser meg med musikken, skriver låter jeg kan stå inne for, spiller konserter og forsøker å nyte hvert sekund av prosessen.

det spilles blues i håkonsgaten

javel
du er
spesiell
røyker, drikker, jazzer
er eksperi
mentell

å,
men en ser
at du gråter
likevel

du kan glemme
hele verden
men du
husker deg
selv

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Hittil har jeg bare publisert lyrikk på Trafo. Det har vært en udelt positivt opplevelse. Jeg ser ikke på meg selv som lyriker eller poet, men har lært mye gjennom konstruktive tilbakemeldinger fra andre brukere og gjestementorer. Jeg takker hjerteligst for alle kommentarer, tips og innspill! Trafo har gitt meg selvtillit og lyst til å holde frem med skrivingen. Videre har jeg lest fordømt mange gode tekster fra andre brukere. De har inspirert, engasjert og rørt meg.

“Til en kompis” (Tekst: Harald Olsvik. Melodi: Jamie Collier/Harald Olsvik)

Les flere av Haralds tekster på profilsiden hans og hør mer musikk på Soundcloud. Du kan også følge ham på Facebook. Alle foto på denne siden: Jonas Lemminger. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.