Hvem er du?
[Fire avsnitt som begynner med «jeg».]
Jeg vet med sikkerhet er at jeg ble født i Kristiansund i 1964. Jeg har gått gradene som bratsjist i musikkskolen, med piano som bi-instrument. Spilte i Kristiansund symfoniorkester, Kristiansund kammerorkester og sang i Kristiansand kammerkor. Fortsatte med studier komposisjon ved Norges musikkhøgskole (1983-88) Oslo hos Lasse Thoresen, og ved Universität der Künste Berlin (1991-93) hos Witold Szalonek. Har til sammen bodd 13 år i Tyskland. Fra høsten 2015 videre studier i anvendt musikkteori ved Norges musikkhøgskole.

Jeg regnes for å være imøtekommende og hyggelig, og for det meste ikke så utagerende jeg var tidligere. De som tror at jeg bare er utadvendt, innser – eller snarer hører – at det går an å være både inn- og utadvendt hvis de tar seg tid til å lytte til, lese eller fremføre musikken jeg har skrevet. Jeg «holder ut» mitt eget selskap. Det er ikke alltid like trivelig, men det er på ingen måte kjedelig.

Jeg bor i Oslo sammen med Malin som jeg er gift med, og hennes sønn – mitt bonusbarn – Kai 15.5. Malin har en datter Heike 21, som skal bli agronom. Men hun bor ikke her hos oss. Malin er selv kunstner, og arbeider innenfor et bredt spekter av visuelle teknikker, og hun og jeg har samarbeidet på flere prosjekter.

Jeg har arbeidet i fritidsklubb, undervist i musikkskoler, vært lydtekniker, stemmeskriver (renskrive noter) og musiker.

Hvilke uttrykk er det du jobber med?
Kunstmusikk er utgangspunktet, der jeg beveger meg innenfor en (for andre) forvirrende bredde av uttrykk. Mitt mål er ikke å finne en bestemt stil. Jeg velger teknikk etter det jeg søker og forsøker å finne ut av. En kollega skrev til meg, at siden jeg virker så utadvendt og tidvis velformulert, så trodde han at jeg skrev moderne abstrakt pling-plong-musikk. Men etter å ha lest og lyttet til noen komposisjoner, viste det seg å være noe helt annet enn det han hadde forestilt seg. Noe som ikke utelukker at han og jeg har sansen for moderne abstrakt pling-plong-musikk. Vi kan begge lage det.

I tillegg til kunstmusikk arbeider jeg med pop-rock og andre uttrykk som går under samlebetegnelsen rytmisk musikk. Jeg har laget ganske mye musikk innen den sjangeren. Og utover det vært låtskriver og arrangør på flere produksjoner. Og er selv lydtekniker og programmerer.

[Et avsnitt om utrykk og stil.]

Det går an å si noe om uttrykk som stil, men som komponist og musikkteoretiker kan jeg med stor sikkerhet si, at det ikke lar seg gjøre å finne ut av hva en komponist har «ment» (snarere «følt») med et verk ved hjelp av noteteksten. Noteteksten sier også forsvinnende lite om hvordan komponisten var som person. Det hjelper å kjenne til komponistens biografi, og enda mer å vite mye om han eller hennes samtid, og hva de kunne tenke og føle, som vi ikke kan tenke og føle. Goethe – en dikter i samme liga som Beethoven (de var også venner på et vis) – skal ha sagt at «musikken begynner der ordene slutter». Og forfatteren Victor Hugo skal ha sagt, at «musikken uttrykker det som ikke kan bli sagt, men som det er umulig å tie om». Sagt på en annen måte: det går an å bruke ord til å beskrive musikk, men ikke til å begripe den.

Hva har du å lære bort til Trafos medlemmer?
For meg er læring dialog. Min komposisjonslærer i Berlin Witold Szalonek sa til meg da jeg traff ham første gang, at han ikke kunne lære meg å bli komponist, det måtte jeg lære meg selv, men han kunne hjelpe meg til å bli bedre til å utnytte det potensialet jeg hadde. Szalonek sammenlignet den undervisningen han kunne tilby men det å spille squash, der han var veggen.

En utbredt forestilling jeg møter, er at kunnskap og ferdigheter i kunstneriske uttrykk, gjør at det som en opplever som «seg selv» går tapt. Jeg har skrevet musikk siden jeg var 12 år, det vil si i snar 40 år, og har for egen del erfart at kunnskap og ferdigheter som et utmerket verktøy å forholde meg til tilværelsens kontinuerlige endringer på, der «jeget» kan betraktes som et utkikkspunkt til den romtid (Einstein) opplevd som tidrom (Bakthin) vi lever i.

Jeg kan undervise i ganske mye. Utover papirbasert komposisjon og alle de fag det rommer og låtskriving, kan jeg bidra med elektroakustisk musikk (støymusikk og soundscapes), og pop-rock-studioproduksjon. Mitt oppsett hjemme er basert rundt Logic Pro X, men jeg har også Cubase. Jeg har holdt på med lydstudioarbeid siden 1983. Og var et år tilknyttet Henie-Onstad kunstsenter i Bærum som lydtekniker. Min papirmusikk skriver jeg for hånd, og renskriver notene med hjelp av noteskriveprogrammet Finale 2014.5 Jeg har benyttet Finale siden 1993. Men jeg har mange kolleger som arbeider direkte i noteskriveprogrammer.

Min erfaring er at de lærerne jeg har traff tidlig i livet, har hatt en stor innvirkning på meg både på godt og vondt. Det en eldre kunstner tar for gitt, kan være inspirerende eller drepende for en yngre. Noen trenger mye motstand, mens andre bør få massert den estetiske sansen.

Hvilke forventninger har du til oppholdet ditt som gjestementor?
Min forventing til mitt opphold som gjestementor er å lære. En lærdom jeg blant annet vil ta med meg i en internetbasert kunnskapsportal i komposisjonsteknikker jeg har arbeidet med i en årrekke, og som jeg håper kan bli en del av Norsk komponistforenings nye internetsatsing. Og hvis oppholdet svarer til forventningene, at jeg blir invitert igjen.