Diktet SK4032 STAVANGER- OSLO av Sebastian N sendte et budskap mellom linjene rett til hjertet mitt. Diktet handler om geografisk avstandsforhold mellom to personer, men jeg tolker det som et samfunnsmessig budskap. Alt det man ikke sier høyt, men som man kanskje tenker, kan få konsekvenser, kan bli et kanskje. Det uttrykker en lengsel og ensomhet, men også glede over å snart få være sammen med den man elsker. Måten Sebastian har lagt opp diktet på synes jeg også er utrolig fint. Mellomrommene gir rom for tolkning på de riktige stedene, i tillegg til at det blir visuelt vakkert. Jeg liker at diktet avsluttes uten noen konklusjon. Man blir nødt til å fullføre tankerekken selv.

Jeg synes det har vært mange gode tekster i mai måned, og jeg vil trekke frem ”Siste nattbuss” av Ulrik Ravn Jensen. Jeg liker observasjonene av de ”foruroligende late føttene”, og tvisten på diktet da han går over til å stille spørsmålstegn ved hele generasjonen sin.
Det slår meg at veldig mange av tekstene som legges ut forteller om redsel for å virke svak. Dette synes jeg er utrolig viktig å ta opp som tema, det å tørre å virke sårbar, og gjøre seg avhengig av andre. Som for eksempel de personlige og dystre tekstene til Pernille Augustson hvor hun maler frem et bilde av et lite, forlatt barn med hjerte i hånden som venter på forelderen som aldri kommer. Jeg vil derfor gi alle de som har skrevet personlige tekster om slike temaer et klapp på skulderen. Jeg ble også veldig grepet av Signe Eides voksne måte å forklare og formidle et sykdomsforløp på i låta ”I am Fever”. Setningen ” Cause from your lungs I´ll bring you to your knees” skilte seg veldig ut, og er en vakker måte å forklare alvoret i sykdommen på.

I tillegg vil jeg trekke frem et par andre verker. ”Write the Son of a bitch down” av Johan Helland (med venner) er et friskt pust i sommervarmen. Grooven er veldig ”bakpå”, noe som gir det et avslappende sound. I mine ører en perfekt kombinasjon av laid back funk med passe energisk vokal og blås.

Fotografiet ”hot mess” av Josefine Andrea Linnea Aspenes Janson synes jeg skiller seg ut. Dette er et provokativt bilde, med flere lag. Fargene i bildet gjør det depressivt, og sender tankene bort fra lek og moro. For meg kan det symbolisere et press om å se bra ut i ung alder, men jeg får også assosiasjoner til traffiking og verdens skyggeside.