News article image

For de fleste av oss er klær noe vi har på oss for å holde varmen eller vise oss frem. For Bror August Vestbø kan de være selvbiografiske akkurat som et hvilket som helst annet kunstverk.

Bror August er tenåringen som droppet ut av videregående og flyttet til New York uten å ha en plan. Alt han visste var at han ville designe klær. Ett år senere har han deltatt på verdens største moteuke og har en praktikant i lære hos seg.

Det hele begynte med at han syntes kvinner og jenter var så vakre.

– Jeg er fra Torshov i Oslo, hvor jeg har bodd cirka hele livet mitt, forteller han når Trafo ber ham begynne med begynnelsen. – I forhold til utdanning har jeg ingen formell bakgrunn utenom ett år på Søm og design VG2 og en del sømkurs gjennom årene.

– Jeg har vært mye ute i praksis for å lære meg feltet. Jeg begynte smått, med et par internships etter skoletid. Da jeg flyttet til NYC, hoppet jeg på så mange internships jeg kunne, blant annet hos Vaquer NYC, Telfar og Eckhaus Latta.

Når og hvordan ble interessen din for klær vekket?

Jeg har hatt lyst til å lage klær helt siden jeg skjønte at det var et yrke man kunne ha. Jeg tror det som aller først vekket min interesse, var at jeg syntes kvinner og jenter var så vakre.

Jeg er egentlig ikke så engasjert i klær og mote lenger, men det har blitt så innarbeidet for meg å tenke i den uttrykksformen at alle ideene mine utformer seg som klær.

Kan du fortelle litt om hvordan du jobber? I hvor stor grad jobber du for eksempel med andre – syere, stylister, fotografer, modeller – og hvor mye gjør du på egen hånd?

Jeg jobber veldig variert. Jeg har fremdeles ikke funnet ut helt hva jeg liker best. Mitt første prosjekt var det et samarbeid med en venninne av meg, Maria Storm Gran, som er kunstner. Her jobbet vi først og fremst alene, bare oss to. Mot slutten av prosjektet ble veldig mange involvert, ettersom vi lagde en film.

Til mitt andre prosjekt, “Never Had a Boyfriend Jeans”, jobbet jeg mye alene, siden dette var et veldig privat tema å utarbeide. Mot slutten av det prosjektet jobbet jeg veldig tett med stylisten min, og jeg kan se tydelig preg av hans visjon i resultatet.

Generelt liker jeg å samarbeide med andre, og kunne ikke ha gjennomført noen av mine prosjekter uten den utrolige hjelpen jeg har fått fra venner!

Du hadde en visning av kolleksjonen “Never Had a Boyfriend Jeans” under moteuken i New York i februar. Hva kan du fortelle derfra?

Det var veldig lærerikt. Det er første gang jeg har arrangert et så stort prosjekt fra grunnen av, og det er helt sykt hvor mange ting man må fikse. Igjen var det essensielt å ha så mange venner som hjalp meg, det hadde vært helt umulig å gjennomføre uten det teamet jeg hadde.

Det er også en veldig rar følelse å jobbe så intenst med noe i flere måneder for noe som ender med en 10 minutters presentasjon.

Fra presentasjonen av “Never Had a Boyfriend Jeans”

”Never Had a Boyfriend Jeans” er, i følge deg selv, et selvbiografisk prosjekt. Hvordan kan klær være selvbiografiske?

På samme måte som et hvilket som helst kunstverk kan være selvbiografisk, det er et uttrykk for en personlig opplevelse.

Når du kaller prosjektet “Never Had a Boyfriend Jeans” og sier at det er selvbiografisk, er det vanskelig å ikke tenke at du utleverer deg selv. Hvor nær er du komfortabel med å slippe publikum?

Jeg tror dette var en type første skritt for meg i forhold til det å utlevere meg selv offentlig. Kolleksjonen handler mer om en opplevelse jeg har hatt, og derfor er det lettere å være åpen om det. Prosjektet jeg jobber med nå er også på en måte veldig privat, men mindre åpenbart.

Jeg er komfortabel med å utlevere meg selv, men det finnes selvfølgelig en grense. Typ et par bukser fra “Never Had a Boyfriend Jeans” er påmalt ansikter av forskjellige personer jeg har følt noe for (forelskelse, etc,), og jeg kan fint innrømme det, men jeg tør ikke å peke ut hvilket ansikt som er hvem sitt.

Du har både bodd og jobbet i New York. Hvordan opplever du at det er å være klesdesigner der sammenlignet med i Norge?

Jeg opplevde miljøet mye mindre utfordrende i Oslo. NYC har virkelig tvunget meg til å utvide perspektivet mitt, og det har gjort det klarere for meg hva det er jeg vil lage.

Hva jobber du med akkurat nå?

Jeg sjonglerer en del ting for øyeblikket, Jeg holder blant annet på å lage en film sammen med kunstneren Rowan Oliver, samt med å sette sammen en ny kolleksjon som jeg kommer til å vise i Oslo i august og NYC i September.

Hvilke ambisjoner har du for kunsten din på lengre sikt?

Drømmen er å kunne leve av prosjekter som virkelig engasjerer meg.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

En av grunnene til at jeg begynte å jobbe med prosjekter ved siden av skolen, var at jeg hørte om Trafo og støtten man kunne få derfra. Det har vært veldig viktig for meg at jeg fikk den muligheten til å skape noe ved siden av skolen.

Jeg tror det er så lett å bli helt fanget i skolesystemet at mange ender opp uten å ha noen idé om hva de skal gjøre etter videregående. De får aldri muligheten til å engasjere seg i ting på fritiden. Derfor tror jeg slike støtteorganisasjoner er veldig viktige for unge.

Så Trafo har betydd mye for meg :)

Se flere av Bror Augusts arbeider på profilsiden hans og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.

Forfattet av: Roy Søbstad

Opprettet: 9. juni 2016 12:31

Sist oppdatert: 16. juni 2016 20:59

Kommentarer