Med vinnerbidraget ‘Meg mot verden’ har Agate Øksendal Kaupang funnet en elegant måte å kombinere tekst og bilde. Jeg liker hvordan dette portrettet på samme tid både skjuler og viser denne mannen som har teksten ‘Me against the world’ tatovert på armen sin.

Billedflaten styrer unna de mest opplagte fysiske identitetsmarkørene (f.eks ansiktet), og som tilskuer tvinges jeg dermed til å møte denne personen på en annen måte. Hva betyr det for denne mannen å være ‘alene mot verden’? Ordene antyder en viss sårbarhet, men samtidig en styrke (det man ikke dør av, blir man sterkere av, eller hva?). Hva var det som fikk dette mennesket til å gjøre akkurat denne setningen til - bokstavlig talt - en del av seg selv? Utifra et litterært ståsted ville det kanskje være fristende å avfeie setningen som en sentimental klisjé, men i denne sammenhengen får den en annen betydning, fordi den knyttes opp til denne personens identitet. Man kan selvsagt lure på om disse ordene refererer til noe erfart, eller om det først og fremst handler om å forsøke å fremstå på en spesiell måte, skape et underdog-image. Har dette mennesket tatt et valg om å stå på siden av samfunnet, slik han også står utenfor billedflaten?

Det jeg liker best med dette bildet, er hvordan teksten liksom forsøker å fylle ut det bildet har valgt å ikke vise (fordi det ikke kan?). Motsatt forsøker billeddetaljene å hjelpe teksten til å sette ordene i en større kontekst, uten å avsløre for mye.

Til slutt vil jeg takke alle deltakerne for innsatsen. Det har kommet inn bidrag som viser flere interessante kombinasjonsmuligheter for tekst og bilde. Jeg håper denne konkurransen har bidratt til å sette i gang en utforskningsprosess som kan fortsette en stund fremover.

Andre honourable mentions er:

Floating-rock av Nora Savosnick med tekst av Isar Gallab

Linerla av Linea Bancel

Rusk fra lommeboka
av August Rosenlund Kvam

Petter Solberg