News article image

Enten hun stifter ord inn i leseren med spikerpistol eller lager bilder som er åpne for tolkning, legger Sunniva alltid følelser i det hun lager.

Sunniva kaller seg selv for en “total dagdrømmer” og kan komme i transe når hun jobber med tekstene og bildene sine. Det som betyr noe er at hun kan uttrykke seg fritt.

– Heii! svarer Sunniva når Trafo tar kontakt med en av sine ivrigste og mest entusiastiske brukere. – Jeg er ei jente på 20 år som kommer fra den nedlagte, men allikevel magiske gruvebyen Skorovatn. Jeg flyttet fra Sunnmøre og tilbake til Trøndelag da jeg var fem år, og har bodd i en så og si øde fjellandsby med en helt spesiell lunhet siden.

Når begynte du å skrive og tegne? Hva var det som fikk deg i gang?

Interessen for tegning har alltid vært der, eller interessen for å skape noe! Hørte av min mor at jeg tegnet svært detaljerte sjøhester i barnehagen, og barnehagetantene skrøt av arbeidet mitt, men det var jo så gøy!

Jeg har tegnet siden jeg kunne holde en blyant, og hatt en drøm om å bli «verdensberømt kunstner». Det er kanskje litt naivt, men jeg holder fast i den ennå.

Hva får du ut av å skrive som du ikke får ut av å tegne – og omvendt?

Jeg har alltid skrevet små dikt som utvikler seg til historier om kannibalske kirurger og lærere, med blod, gørr, humor og en tragisk slutt. Nå skriver jeg mer om følelser, eller kanskje noen slags dikt med utspring i følelser. Det er så godt å skrive! Og jeg vet aldri akkurat hva jeg kommer til å skrive, sånn er det med kunsten også; plutselig dukker det opp noe, og man kan bli ganske overrasket av resultatet.

Med skriftspråk får man ut følelser, på et dypere og kanskje litt mer konkret plan, man kan virkelig skjære i leseren, stifte inn ordene med spikerpistol og lage merker, mens å tegne er kanskje litt mer abstrakt, åpent for tolkning, og alle tolker så utrolig forskjellig, det er som to fantastiske store hav, med en enorm variasjon innenfor begge havene, og de er så viktige!

Hva er det kunsten og kreativiteten gir deg som du ikke finner andre steder?

Jeg synes det er utrolig viktig å kunne uttrykke seg, å kunne uttrykke seg fritt, det synes jeg er helt fantastisk! Og jeg synes Trafo er det perfekte stedet og gjøre det på, man føler seg ikke dømt, det er bare et snev av virkeligheten, og den får lov til å være der, jeg blir så stolt av det.

Hvor finner du inspirasjon?

Jeg blir veldig lett inspirert av ting, handlinger og fakta, det jeg ser og hører, det bare blander seg inn uten at jeg legger merke til det. Jeg blir kanskje mest inspirert når jeg er i skogen eller naturen, med alle luktene, lyssjatteringene og de andre sanseuttrykkene som er der. Ellers kan jeg bli veldig inspirert rundt den trofaste kaffekoppen med svenskkaffe (den har sjel), mens jeg lytter til musikk.

Jeg hadde biologi som valgfag på vg3, og det endret hele verden for meg! Satte det i et nytt lys, og åpnet mer opp for skrivingen. En ting er at jeg er redd for å lete etter inspirasjon, se på andre, fordi jeg har vært uten motivasjon i flere år, og det var så merkelig, så tungt, men den har gradvis kommet tilbake.

Kan du velge én tekst og ett bilde blant alt du har laget, og fortelle litt om bakgrunnen for dem?

“Dans i malstrøm”: Denne teksten er litt merkelig, tror jeg var i litt transe da jeg skrev den, men det handler om å miste noen og de følelsene man sitter igjen med, det positive som var som er blitt helt borte, det er ingenting. Jeg vet ikke helt selv, så jeg synes andre skal få tolke den!

Dans i malstrøm
Trykkende hender på død hud
vandrer over kroppen din
en lett bris vasker tankene mine sorte
det er støv i filteret, stjernestøv
Solstrålene rekker ut til deg
vil redde deg!
strekker seg lengre
Tidevannet har slukt deg
tar deg med lengre ut,
langt vekk
borte fra meg
vasker deg ren
du blir borte
jeg drukner i deg.

”Let Go”
Dette bildet er laget om å gi slipp på en person, en slags renselse.
Det handler ikke om å huske alt det vonde du sitter med, men alt det vakre som kan lyssette alt uansett hvor mørkt det er.
Var inne i en slags blackout mens jeg lagde det, eller mer som en transe.
Men man blir jo i en slags transe når man har sterke følelser, og i min transe bader disse følelsene, med et håp om at de beste flyter opp til overflaten.
Refleksjon, renselse, minner, stempel, aksept og renhet.
Personlig liker jeg dette bildet veldig godt, det gir meg en ro.
Det var veldig vondt å lage det, men nå er det bare vakkert.

Er du av typen som alltid skriver og drodler eller trives du best med faste kontortider?

Jeg er en total dagdrømmer og har alltid vært det, så litt faste kontortider må kanskje til, men jeg må også kunne jobbe fritt for plutselig detter det ord og ideer ned overalt, med fast mønster er det lett å føle seg fanget. Jeg legger alltid følelser i det jeg lager.

Hva jobber du med akkurat nå om dagen?

Akkurat nå går jeg illustrasjon ved Norges Kreative Høyskole i Trondheim, og trives veldig godt! Jeg har alltid syntes at det er viktig å følge hjertet og være seg selv og gjøre det man har lyst til! For det er alt for dumt å angre på det man ikke gjorde.

Hvilke ambisjoner har du for kunsten din på lengre sikt?

Jeg har et mål om å kunne leve av kunsten, og jeg ønsker å gi folk noe, jeg vil du skal føle noe når det opplever det jeg har skapt! Det skal gjøre inntrykk, og trykke på noen knapper i hjernen din som ikke har blitt rørt på en stund.

Jeg synes det er så viktig å uttrykke seg, og det er det jeg ønsker å gjøre, å inspirere andre folk til å gjøre det samme, bare la det flyte fritt uten alle disse veggene som får alt til å stoppe opp. Det er så godt å skape verk, enten det er med maling, strikk, skulpturer eller digitalt, det gir så mye!

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo.no. Det er et så utrolig flott sted! Et sted for å dyrke og skape lidenskap, en frihet som er absolutt nødvendig i denne verden. En egen arena med folk sine verk, og det er så godt å se, så fint.

Jeg liker spesielt godt at det er gjestementorer som faktisk ser det du har laget, og gir tilbakemeldinger, det er så ekstra motiverende, og at man da også kan gi og få tilbakemeldinger fra alle på Trafo.

Jeg visste ikke om siden før en utrolig dyktig lyrisk venninne fortalte meg om den, og jeg har brukt den siden. Det jeg synes er ekstra fint er at man kan poste alt en kanskje ikke synes er så bra, for det er jo andre som ser det forskjellig fra deg.

Trafo gir deg en frihet som er absolutt nødvendig.

Se flere av Sunnivas arbeider på profilsiden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.

Forfattet av: Roy Søbstad

Opprettet: 9. september 2016 13:06

Sist oppdatert: 9. september 2016 13:36

Kommentarer