– Hvem jeg er? Hehe… meg selv så klart

Trafo har tatt kontakt med Lovise Binde Hammer for å finne ut mer om jenta bak kameraet. Fra før kjenner vi henne som en aktiv Trafo-bruker, og vi vet at hun både er flink til å fange øyeblikket og til å etterbehandle bildene sine på kreativt vis. Men der stopper også kunnskapen vår om denne åpenbart talentfulle fotografen.

Derfor ba vi henne ganske enkelt om å fortelle litt om seg selv.

– Jeg er ei kreativ jente med flere interesser – foto, lesing, ski, dans for å nevne noe. Som innbygger i en halvstor by i Trøndelag trives jeg for det meste. Her finner jeg store og små blant venner og familie, med mange muligheter i byen.

Når det gjelder hvor jeg kommer fra, er svaret mange plasser. Gjennom flytting har jeg blitt godt kjent i fylket. Dessuten har jeg fått en unik erfaring når det gjelder skoler og miljø.

Når og hvordan ble din interesse for foto vekket?

Interessen for foto våknet for alvor på ungdomsskolen. Jeg brukte konfirmasjons-penger på å kjøpe et eget speilreflekskamera som den dag i dag fortsatt brukes flittig. Jeg begynte å lese fotobøker der jeg plukket opp en hel del nyttige tips og triks. Andre måter å kommunisere på enn vanlig dialog ble et interessant tema, og plutselig oppdaget jeg at bildespråket har uendelig mange muligheter – mer enn folk vanligvis er klare over!

Jeg har aldri vært spesielt flink til å snakke for meg generelt, så når jeg fant ut at jeg kunne kommunisere gjennom bilder, ble jeg kjempeglad.

Mange av bildene dine fanger små øyeblikk som ellers ville ha blitt borte for alltid. Er du en sånn som alltid er på utkikk etter motiver?

Egentlig er jeg alltid på utkikk etter motiver. Det er bare det at jeg stadig glemmer det, spesielt når jeg har mye lekser eller mye å tenke på. Men av og til kommer det øyeblikk – eller dager – der all kreativiteten skummer opp og lager bilder som er helt utrolige! Da gjelder det å være raskt ute med å enten notere i hukommelsen, mobilen, eller ta frem kamera og knipse i vei.

Det er da de magiske bildene oppstår, når både jeg og motivet er hundre prosent til stede i øyeblikket.

Har du alltid et kamera for hånden? Eller befinner du deg ofte i situasjoner der du skulle ønske at du hadde et?

Ofte har jeg ikke kamera tilgjengelig, og må dermed nøye meg med å notere ned i hukommelsen. Når jeg endelig har et kamera for hånden, er det typisk at jeg ikke ser de motivene jeg burde sett, eller unngår å ta bilde når det gjelder. Slike ting kan man irritere seg livet av! Heldigvis er det bare en treningssak.

En del av bildene dine, de som ikke er øyeblikksbilder, har du brukt mye tid på å manipulere og redigere i etterkant. Hvor opptatt er du av de rent tekniske sidene ved fotograferingen?

Når det kommer til det tekniske, har jeg mange personer å takke. Først og fremst var det min far som ga meg grunnleggende tekniske ferdigheter ganske tidlig i oppveksten. Han oppmuntret til å dokumentere det meste og å ha det gøy med foto. Så begynte jeg å eksperimentere litt selv, og lekte meg med speilreflekskamera på ungdomsskolen.

På videregående valgte jeg linja Medier og kommunikasjon, så da lærte jeg utrolig mye om ulike teknikker. Dessuten har fotobøker vært til stor hjelp – og gjort at jeg har utviklet evnen til å forstå hvorfor fotografer gjør som de gjør, og i tillegg fått masse tips til praktiske løsninger.

Etter min mening er fotografering som å danse. En bør hele tiden bevege seg og holde et visst tempo. Ikke minst bør man huske å holde takten. Det går fort i svingene, og man må se seg for – konstant årvåkenhet!

På medier og kommunikasjon lærer man om design, virkemidler, utstyr og en hel del mer. Her har jeg lært å bruke Photoshop, men også andre programvarer som Lightroom og InDesign. Det er gøy å leke seg med ulike uttrykk når man begynner å mestre dataprogrammene. Samtidig er det mye å sette seg inn i, så det anbefales å ha teknisk innsikt og være litt interessert i faget, dessuten å ha tålmodighet til å sitte en stund. Hvis ikke er det lett å bli lei og droppe hele greia.

Gjennom å bruke verktøyene i praksis får man ekstra motivasjon og lærer som regel mer. Vi elevene har fått prøvd ut en rekke medierelaterte ting, og det er jeg utrolig takknemlig for.

Bøker er et gjennomgangsmotiv i mange bilder, og du skriver også ofte poetiske små kommentarer til dem. Er du en leser?

Det å være en bokorm er en bonus, for da kan jeg legge til ordtak eller ordspill som jeg liker, til bildene mine. De små poetiske kommentarene er enten diktet opp selv, inspirert av noe eller sitat.

Bøker fungerer som stor inspirasjon til bilder, fordi de gir så mye innhold og mening. Dessuten er de med på å fortelle en historie. Bøker kan også brukes i selve fotografiene ved å ta såkalte «Bookface»-bilder. Det er altså ikke min idé – et fenomen som har vart en periode nå – men som jeg har blitt veldig fascinert av.

Bøker og bilder! Jeg er i himmelen!

Hvor finner du inspirasjon ellers?

Inspirasjon kan være det meste. Regel nummer en er å være til stede i øyeblikket for å bli inspirert. Så er det bare å følge sansene – lukte, se, høre, og føle. Alt fra musikk, dans, trening, matlaging, bilder, lesing, snakking og bilkjøring, til butikker, forestillinger, kjendiser og klær.

Dagligdagse gjøremål kan være minst like inspirerende som store arrangement. Sist – men ikke minst – er natur og fjellområder den ultimate inspirasjonskilde, i tillegg til dyr og planter. Man kan alltid stole på naturen, for den prøver aldri å være noe annet enn det den er.

Hvilke ambisjoner har du for fotograferingen din på lengre sikt?

Hvis jeg i dag skulle bestemt hva jeg ville jobbet med resten av livet, ville jeg sagt fotografi! Men jeg aner ikke. Det er ikke slik lenger at man bare kan velge en spesifikk utdanning, og jobbe med et yrke resten av livet. Folk gjør mange rare ting, og prøver ut de mest absurde arbeidsområder.

Om jeg ikke blir fotograf på heltid, kunne jeg ønsket å jobbet med det som en hobby. Jeg er heldig som allerede har fått prøvd ut så mye forskjellig innen foto når jeg knapt er myndig. Bare det å ha fått muligheten er helt fantastisk!

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg bruker Trafo til å dele fotografier som jeg liker. Noe som gir meg noe, og som jeg håper kan gi noe til andre. Det hjelper veldig. Ikke bare finner man inspirasjon og ideer på nettsiden, men man har sjansen til å dele verk med andre som setter pris på slikt. Dessuten kan man få profesjonell tilbakemelding på både verk som man er stolt av og produkter som ikke er fullt så gjennomførte. Likevel får man konstruktiv ros og kritikk og tips til eventuelle endringer. Elsker det!

Det beste er nok at det ikke er så høy terskel for hva man kan legge ut – og at det samtidig er virkelig dyktige folk på arenaen som brenner for kunsten de skaper. Det er fascinerende hvordan amatør-verdenen og yrkes-verdenen smelter sammen som et kunstverk av et nettsted som forhåpentligvis inspirerer unge lovende til å følge drømmene sine. Eller bare gjør at noen føler seg bedre av å ta en kikk.

I alle fall, for meg bidrar Trafo til at jeg tør å dele ting som jeg liker å fotografere. Det å få tilbakemeldingene gjør at jeg blir motivert til å fortsette, og gir arbeidene på en måte mening. Takk skal dere ha!

Se flere av Lovise sine arbeider på profilsiden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.