Månedens talent Desember 2016
I desember er det blitt lagt ut mye spennende her på arena!
Det er blitt lastet opp mange tekster, flere av dem beveger seg i et noe mørkt landskap. Er det årstiden vi er i, som påvirker stemningen, mon tro? Jeg ønsker å trekke frem 05.18 av Sebastian N. Kort og presist, uten dekorerende sentimentalitet beskrives det en følelse som sannsynligvis flere kan kjenne seg igjen i fra tid til annen. Julen er ikke alltid og for alle den koseligste tiden på året med de hyggeligste menneskene vi vet om.
I motsatt ende av følelseskalaen finner vi THEKALGAMER VS KALARMY -ULTIMATE CROSSBAR CHALLENGE !! av Patrick Munyampara. En befriende morsom video i en uskyldig innpakning om en gjeng unge gutter som konkurrerer om å sparke ball. Livsgleden virker umiddelbar og gjør godt! Livsglede er energi og det gjenspeiles også i klippestilen og produksjonskvaliteten som virker like spontan og ‘her og nå’ som innholdet. Det er riktig å se disse guttene med sine vanlige store guttedrømmer om å spille på nivå med Messi og Ronaldo. Jeg synes jeg ser noe om Norge i dag i videoen, noe som er riktig - og viktig.
Av billedbidragene er det spesielt tre arbeider som slår meg, det er tre portretter. Mennesker har fremstilt portretter i minst 4000 år, stort sett etter den samme grunnleggende oppskriften. Vi lever i en tid som er stappfull av portretter, riktignok fotografiske for det meste, men likevel (selv)portretter. Hva er det som gjør et portrett så interessant for vårt menneskelige øye? Hvorfor mister denne sjangeren ikke relevans i ulike tidsepoker og under ulike ideologier og religioner?
Portrettene Eksamen, Portrett og Selvportrett kan betegnes som klassiske portretter utført i henholdsvis akrylmaling, kull og tresnitt. Hver for seg har kunstnerne valgt et uttrykk som passer godt til valgt teknikk, eller muligens var det omvendt.
Eksamen av Emilie Joten er rørende, nesten smertefull i sin realistiske figurativitet. Den gamle damens levde liv, erfaringer og følelser har avtegnet seg i huden hennes. I maleriet er det som om huden forteller om hennes savn og kjærlighet, mer enn de tilførte billedelementene som silhuetten til en mann og rennende maling, og gjennom penselen har kunstneren behandlet denne huden med akkurat den respekten og ømheten den fortjener.
Portrett av Elise Lauvdal er spennende i sine kontraster der anatomien, hudfargen og bakgrunnen smelter sammen i felter av lys og skygge som gir tegningen en viss dramatisk spenning. Den lette skjelingen i blikket til den portretterte mannen tilfører ham en blanding av djervhet og sårbarhet som gir personlighet.
Som månedens trafotalent kårer jeg bidraget Selvportrett av August Rosenlund Kvam. I likhet med gjestementor Ann Kristin Stølan synes jeg det er en interessant serie bestående av tre tresnitt kunstneren har lastet opp. De tre bidragene viser et stadig større utsnitt av kroppen og en stadig større oppløsning av ansiktstrekkene. Denne utviklinger er i seg selv interessant.
Når det skal velges ett enkelt verk velger jeg likevel det første portrettet. Det viser et frontalt portrett av et ansikt som i sitt uttrykk direkte minner om det kjente grafiske selvportrettet av Edvard Munch. Det er som om Rosenlund Kvam ønsker å posisjonere seg i en tradisjon, en arv etter Munch. På mange måter er det den samme impulsen som hos guttene i videoen, som ønsker å spille som Messi og Ronaldo. Nå er jeg ikke sikker på hvor bevisst denne referansen til Munch er, men å lene seg på andre kunstneres kjente verk er i seg selv en hyppig brukt og interessant metode med et hav av kunsthistoriske eksempler.
Likevel, det er først og fremst den sikre reduksjonen av et ansikts komplekse tredimensjonalitet og personlighet til få hvite og sorte flater som jeg blir så imponert av. Kunstneren skriver at han nettopp har begynt å lage tresnitt. Det er vanskelig å tro. Tresnitt lever av positive og negative flater. Reduksjon. Snittet i treet er endelig, irreversibelt. August Rosenlund Kvam har med svært stiliserte flater produsert et høyst individuelt portrett, som jeg uten å vite hvordan kunstneren ser ut, tror fullstendig på. Slik skal det være!
Anna Christina Lorenzen