Ved hjelp av tradisjonelle, arbeidskrevende teknikker som kull og koldnål, lager August Rosenlund Kvam nitidig realistiske fremstillinger av døde duer og andre ting han finner på gaten. Der andre kun ser forråtnelse, finner August noe vakkert.

Det er akkurat slikt som skal til for å vekke Trafos nysjerrighet.

– Jeg er 21 år gammel, begynner tegneren når vi ber ham fortelle litt om seg selv. – Jeg vokste opp på Nesodden og går andre året på Strykejernet kunstskole AS. Jeg jobber hovedsaklig med kulltegning, men har også satt meg inn i grafikk den siste tiden.

Før jeg begynte på Strykejernet, gikk jeg tre år ved kunstlinja på Oslo by steinerskole, hvor jeg fikk grunnleggende innføring i tegning, form og farve, og også kalligrafi, bokbinding og analogfoto.

Hva får du ut av å gå på Strykejernet kunstskole?

Strykejernet gir meg tilgang til gode lokaler å jobbe i, stor tilgang på kunstmateriell og god veiledning fra en variert stab med lærere.

Det er en skole ulik alle andre jeg har møtt på. Det er mye frihet til å gjøre det en selv ønsker og elevmassen har så mye å si for hvordan skolen fungerer, alt fra hvilke kurs som holdes til hva vi gjør på den sosiale fronten.

Vi er ikke en stor gruppe folk, rundt 60 stykker, det gjør at du fort blir kjent med alle som går skolen.

Du har jobbet mye med realistiske gjengivelser av for eksempel ting fra lommeboken din, døde dyr og råttent treverk. Hvorfor velger du slike motiver fremfor slikt de fleste oppfatter som vakkert?

Det startet vel med en fascinasjon for detaljene disse tingene holder, i samsvar med hvor overfladisk enkle de er. Jeg oppfatter de motivene jeg velger som vakre på den måten.

Jeg merker også at det lite er interessant for meg å lage gjengivelser av det de fleste finner vakkert. Jeg finner det mer interessant å lage tegninger som tilskueren kanskje finner vakre, men som avbilder noe de ellers ikke ville merket seg ved.

Dette er ekstremt tid- og tålmodighetskrevende arbeid. Kan du fortelle litt om hvordan en dag i atelieret arter seg?

Det blir fort 12–14 timers opphold på skolen i løpet av en dag. Jeg pleier å starte arbeidsdagen i 9–10 tiden. Jeg starter med å gjøre noen lette oppvarmingsøvelser sånn at jeg får igang blodsirkulasjonen i kroppen før jeg setter meg ned for å jobbe. Jeg fikk en senebetennelse i fjor, som holdt meg unna prosjekter jeg jobbet med i to-tre uker, så jeg prøver å forebygge det fremover.

Jeg jobber gjerne med to-tre prosjekter samtidig, eksempelvis så har jeg nå jobbet med å trykke opplag av to grafiske verk pluss et større verk i tegning. Jeg prøver også å få inn noe lesing og skriving i løpet av dagen, før jeg drar hjem i 23–24 tiden.

Hva er det som tiltrekker deg med tradisjonelle former som tegning og grafikk?

Da jeg var 16 år, begynte jeg å bli kjent med andre kunstinteresserte. De fleste av dem holdt på med tegning, noe som gav meg motivasjonen til å begynne å jobbe med det selv.

Selve tiltrekningen til det fikk jeg nok noen år før. Jeg var 14–15 år gammel, og var med moren min på loppemarked. Der fant jeg en bok av M.C. Escher. Det var noe ved det rene og detaljrike, men også surrealistiske uttrykket hans som fanget meg og gjorde at jeg måtte ha med den boken.

Senere fant jeg et lignende øye for detaljer i Arne Bendik Sjur sine tegninger og koldnålsraderinger. Jeg tror det var noe av det første som inspirerte meg til den disiplinen jeg jobber med. Jeg liker prosessen som bygger opp til det ferdige resultatet, det gir meg god tid til å tenke og reflektere rundt verkene jeg lager.

Når det kommer til grafikk, så liker jeg muligheten å kunne få et motiv ut til flere folk for en billigere penge enn hva prisen på et enkelt verk ville vært. Det er bra at folk som kanskje ikke har så mye penger til gode får muligheten til å kjøpe kunst som også er laget av kunstneren.

Hva kan du få til med kull og koldnål som du ikke gjør med digitale teknikker?

Jeg har selv aldri jobbet med digital tegning, jeg har til nå ikke hatt noe interesse av å gjøre det heller. Jeg liker å kunne føle på alle materialene jeg jobber med, det er en egen følsomhet som oppstår når du jobber med noe fysisk.

Hvilken plass ser du for tradisjonelle former som tegning, grafikk og maleri i dagens kunstverden?

Jeg finner dem tidløse, for meg var de inngangsdøren til å sette pris på og se kvalitetene i de mer moderne formene som collage, video, installasjon og performance.

Jeg har den siste tiden også kommet over flere kunstnere som kombinerer, i større og mindre grad, de tradisjonelle formene med de moderne, eksempelvis Christian Messel, Vanna bowles og William Kentridge.

Har du noen kunstneriske forbilder du vil fortelle om?

Jeg har flere jeg gjerne vil nevne, først og fremst Arne Bendik Sjur. Hans tilnærming til tegning og grafikk har inspirert meg når det kommer til arbeidsmetoden og disiplinen jeg jobber med idag.

Andre som også har hatt innvirkning på meg er Joe Coleman og Sverre Malling. Jeg finner måten Coleman utforsker anti-helter og seriemordere i motivene sine for å bli bedre kjent med seg selv spennende, og tegningene til Malling er grunnen til at jeg selv begynte å tegne med kull fremfor grafitt.

Jeg liker også godt Ilya Kabakow, spesielt installasjonen «The Garbage Man, The Man Who Never Threw Anything Away», som appellerer veldig til den impulsive samleren i meg.

Hvilke mål har du fremover?

Jeg jobber for tiden med en søknad til grafikklinjen ved Kunsthøgskolen i Oslo, så jeg håper jo på å komme inn der for å kunne utvikle de grafiske teknikkene jeg allerde har begynt å jobbe med, og for å kunne prøve meg ut på andre teknikker som silketrykk, litografi og mezzotint.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg bruker Trafo til å publisere ferdige verk, det er fint å kunne dele arbeider på en nett-arena som Trafo. Jeg får nesten alltid tilbakemeldinger fra gjestementorene på arbeidene jeg legger ut, og finner de fleste tilbakemeldingene givende.

Trafo har den siste tiden gitt meg mye god eksponering ved å gi meg muligheten til å presentere verkene mine i fysisk format for et publikum på deres 15 års jubileumsutstilling, en publikasjon i jubileumsmagasinet, månedens Trafo-talent og denne Trafo-profilen som jeg setter pris på.

Se flere av August sine arbeider på profilsiden hans og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.