Tusen takk alle sammen for en veldig givende måned. Jeg har gledet meg til å se hva som blir lagt ut og jeg har latt meg rive med av enkelte verk og alle de referansene de førte meg til. Jeg har lært og jeg har blitt inspirert, takk for det!

Jeg, som andre ydmyke mentorer før meg, har kommentert fra mitt ståsted med alle de faglige begrensningene det innebærer. Men jeg håper allikevel at de mer ”tverrfaglige” kommentarene mine ikke bommer helt. Ofte har jeg satt veldig pris på kommentarer fra kunstnere som driver med andre uttrykk enn meg selv og det har det kommet mye fruktbart ut av.

Det har vært en måned full av tekst og ord, noe jeg har vært glad for. Bidragene har variert fra ferdige diktsamlinger som for eksempel Becky Aberra med Sonder til mer konseptuelle bidrag som Christian Ryssdal`s fiktive filmanmeldelse ”Menneskets ”uendelige muligheter”. Jeg har satt stor pris på verk som har bedt om tilbakemelding eller som har blitt lastet opp som work-in-progress. Diktet ”Som Fugl Føniks vil vi gjennopstå” av Liv-Christine Hoem er et godt eksempel på dette. Det er både spennende og lærerikt å se hvordan tilbakemelding blir integrert og hvordan vi kan hjelpe hverandre med å utvikle verkene videre.

Jeg har en følelse av at en del av tekstene er skrevet i affekt, i en slags umiddelbarhet. Det gir ofte mange rå og såre tekster. Det er selvfølgelig bra å fange ideen eller det man opplever. Men enkelte ganger tenker jeg at dette går på bekostning av komposisjon, presisjon, rytme og det man vil formidle. Jeg vil oppfordre samtlige skribenter til å gjenbesøke sine egne verk med jevne mellomrom og se det med nye øyne og eventuelt laste opp reviderte versjoner slik at vi får tatt del i prosessen og utviklingen. Man må skille skapelse og analyse fra hverandre, men ved å gå tilbake å analysere sitt eget verk, vil man i neste runde av skriving ha flere retninger å gå i og flere verktøy.

Jeg håper også at flere vil dele prosessen sin, hvordan de jobber og dele uferdige verk, skisser og ideer. Forhåpentligvis kan det skape mer dialog og lavere terskel for konstruktiv kritikk. Det føles kanskje grenseoverskridende å kommentere på andres verk, især hvis de har en sårhet ved seg, men ved å artikulere hva man opplever gjør man de andre og seg selv en stor tjeneste. Det er viktig å komme seg ut av komfortsonen, men dette kan være vanskelig å gjøre på egenhånd. Jeg vil trekke frem Mathilde Stormark som et godt eksempel på en som nettopp tøyer sine grenser. På kort tid har hun lastet opp et stort utvalg av tekster, med et bredt spenn av uttrykk, virkemidler og form og det virker ikke som om hun er redd for å prøve nye former eller dele eksperiment. Samtidig er hun i dialog med andre brukere og mentorer. Det tror jeg du får masse ut av Mathilde, og håper du fortsetter å skrive på som du gjør.

Her og der har jeg gitt referanser til andre verk, teorier og tekster og håper at det kan hjelpe til å se utover de referansene man har innenfor sitt felt, og at man kanskje lar seg inspirere av andre uttrykk enn sitt eget. Sånn sett er Trafo en genial platform, for det er et så bredt mangfold av uttrykk! Spesielt håper jeg HM Surf får musikken sin ut til flere og finner spennende samarbeidspartnere og at Tanja Silverstrini deler flere av performance verkene sine med resten av Trafo.

Før jeg startet måneden som mentor fant jeg frem et skriv som har vært veldig viktig for meg i min utdannelse som skuespiller og scenekunstner og som jeg ofte gløtter tilbake på. Jeg vil gjerne dele det med dere og håper flere lar seg inspirere:

https://www.brainpickings.org/2012/08/10/10-rules-for-students-and-teachers-john-cage-corita-kent/

Tusen takk for en fantastisk måned og lykke til videre med alle prosjektene!

Beste hilsener
Marina Popovic