Månedens TrafoTalent for juni 2017:

Å få lov til å gå igjennom, oppleve og vurdere alle innsendte bidrag for juni måned, har vært et ærefullt oppdrag. Så utrolig mange uttrykksfulle, sterke og poetiske verk fordelt over et spekter av sjangre! Jeg er imponert over både bredde og kvalitet vist av deltakerne i denne TrafoTalent-runden.

Flere sterke bidrag har gjort utvelgelsen av månedens TrafoTalent svært givende og samtidig utfordrende. Før jeg kommer til selve kåringen, vil jeg trekke fram noen verk som jeg føler fortjener ekstra oppmerksomhet. Judith Børtveits dikt “1” var et av bidragene som virkelig traff meg. Det tok meg med sine korte og konsise linjer umiddelbart tilbake til skolebenkens prestasjonsjag og “flink pike-syndromet”.

Jeg er også litt avstandsforelsket i Charlotte Førdes parodi på, eller kanskje snarere nytolkning av, Annie Leibovitzs legendariske fotografi av John Lennon og Yoko Ono.

En annen som for meg har utmerket seg særskilt, både i kvalitet og produktivitet, denne måneden er Vedbjørn Pedersen. Han har lastet opp en serie med tegninger i formatet 10,8 x 15 cm, hovedsakelig utført med gråblyant, kull og oljebasert blyant.

Og det er Vedbjørns verk med tittelen “III” som kan smykke seg med tittelen månedens TrafoTalent for juni. “III” er, i likhet med serien i sin helhet, teknisk godt utført. Det er ingen tvil om at opphavsmannen behersker sine kunstneriske verktøy helt ut i fingerspissene. Skraveringen har nydelige overganger som tilfører verket en mykhet, som igjen gir motivet en sarthet det vanskelig kunne vært foruten. Det er nettopp denne effekten som bidrar til å gjøre “III” til et dynamisk, spennende og forlokkende verk. Tegningen gir meg assosiasjoner til forvirring, uklarhet, svimmelhet – kanskje til og med redsel eller angst? Det er noe med kombinasjonen av det skarpe lyset, som her utgjør midtpunktet og suger blikket til seg, og skikkelsen under som vender hodet (raskt, fornemmer jeg) fram og tilbake. Kunstneren har fanget og gjengitt denne bevegelsen på en ubeskrivelig vakker og poetisk måte. Gode lys- og skyggevirkninger skaper spennende kontraster innad i det som for meg fremstår som et svært velbalansert motiv. Motivet har noe narrativt over seg, som lett appellerer til meg som betrakter. På nærmest hypnotiserende vis drar motivet meg inn og fantasien begynner umiddelbart å forfatte egne historier knyttet til det. Kort oppsummert; et godt teknisk arbeid, med vakre og fengslende kvaliteter.

Takk for at du delte dette arbeidet Vedbjørn. Jeg håper jeg får muligheten til å se hele din zine på et senere tidspunkt!

Elisabeth Petch