Forfatter og redaktør Rune Hjemås har vært GjesteMentor på Trafo i november. Å logge seg inn på Trafo jevnlig har vært som en liten adventskalender, sier han, og trekker fram en bukett med bidrag som har gjort særlig inntrykk. Trafo takker så mye for besøket, og sier på gjensyn!
Er november over allerede? Det føles som om jeg nettopp har begynt på denne måneden som gjestementor, som jeg hadde gledet meg til lenge!
Det har vært fint å henge med dere en stund og følge med på all den flotte og overskuddspregede produksjonen som foregår non-stop her inne på Arena. Hver gang jeg logger inn er det noen nye bidrag å kikke på – nesten som en liten adventskalender. Det er bra det er desember når jeg er ferdig, sånn at jeg har sjokoladekalenderen min til å ta over for disse daglige dosene med kunst som jeg har blitt bortskjemt med.
«November er så trist og grå, men nyttig likevel. For nå kan barna finne på å lage moro selv,» synger Alf Prøysen. Dette virker det som om Trafo-barna har tatt til seg, for det har vært mye skaperglede å se her i løpet av den måneden som har gått. Jofrid Søyland er inne på noe av det samme som Prøysen i sin fine tekst Eldfulle minne: «Slik kan ein seia at november ikkje er særleg iaugefallande og spesiell. Kanskje det er det som gjer han så spesiell for meg?». November gir oss et lite pusterom før desember setter inn med alt sitt mas og bling-bling, den er kanskje et fint sted for å gjøre seg noen refleksjoner før ribba.
Helena Winther fikk mye skryt forrige måned, og ble også kåret til månedens TrafoTalent i oktober. Det er fint å se at hun ikke har latt suksessen gå til hodet på seg, men har fortsatt å levere fine tekster også i november.
Jeg vil ellers trekke frem teksten Huset der det grusomme skjedde av Vilde Vikse. Den er lang, og kanskje litt tung å lese, men er absolutt verdt å bruke litt tid på. Vilde viser et høyt språklig nivå, og har levert en tekst som imponerer med sitt presisjonsnivå og mange skarpe observasjoner.
Ulrik Ravn Jensen er en annen skribent som har vært aktiv denne måneden. Stilen hans er original og ofte morsom, uten at det blir platt eller useriøst av den grunn. Sjekk for eksempel den fine teksten Enveisbilletten. Litt i samme gata er kanskje diktet Litteraturhuset av Alexander Arctander.
På det visuelle området har jeg satt pris på de spreke tusjtegningene til Victoria Lopez, og jeg har lyst til å trekke frem verket not alle those who wander are lost av Marte Lindholm. Zungam sin Pus og Fido er også både morsom og tankevekkende!
Mens jeg har holdt på med alt dette har jeg kost meg med de mange fine musikksnuttene til HM SURF.
Alt i alt har det vært en oppløftende erfaring å være gjestementor på Trafo i november. Jeg håper produksjonen fortsetter videre i desember, og håper alle sammen får et fantastisk flott og kreativt år i 2018!