Han er ikke typen som kaster bort tid på nøling.

– Navnet mitt er Andreas Moldung, jeg er 15 år og kommer fra Bergen, begynner svarene hans noen korte timer etter at Trafo har spurt om han kan tenke seg å bli intervjuet.

Litt sånn tar han bilder også: rett på sak, ikke noe pynt eller jåleri, bare en enkel konstatering av grunnforholdene.

Hva var det som først vekket interessen din for fotografi?

Tror første gang jeg innså at jeg likte å ta bilder, var da faren min kjøpte et digitalt speilreflekskamera for 3–4 år siden og jeg fikk låne det. Jeg begynte å ta noen bilder, og etter å ha kommet meg over klisjeen å ta makrobilder av blomster, gikk jeg litt lei.

Fotointeressen ble vekket opp igjen for cirka 2 år siden da jeg var på ferie i København og kjøpte et engangskamera. Bildene ble ikke så veldig bra, men jeg likte veldig godt hele den analoge prosessen.

Etter dette gikk jeg på et analogt fotokurs, og ble veldig inspirert til å fortsette å ta bilder analogt.

Du tar gjerne bilder av ting som andre antakelig ikke legger merke til engang. Hva er du ute etter når du ser etter motiver?

Egentlig så pleier jeg aldri å lete etter motiver, jeg liker mye bedre å bare gå rundt og ta bilder av det som fanger blikket mitt. Noen ganger er det en trillebår, andre ganger en pipe eller kanskje et parkeringshus.

Grunnen til at jeg tar bilder av ting andre vanligvis bare ville passert, kan vel ha noe med at jeg liker ting som andre kanskje synes er stygt eller kjedelig, og at jeg ikke syntes det er noe spennende å bare dokumentere en polert hverdag med smilende folk, solskinn og vakre blomster.

Noen ganger er det ganske fint at ting er litt grått og melankolsk, og det er ofte dét jeg vil få frem i bildene mine.

Det er nesten ikke mennesker å se i bildene dine. Hvorfor tar du heller bilder av forlatte bygninger og tomme gater enn av folk?

Igjen så liker jeg ting som liksom er litt kjedelig, som betongbygg eller Torgallmenningen på en regnværsdag. Jeg syntes det er noe ekte og fint med det.

Men det er ikke sånn at jeg absolutt ikke vil ta bilder av mennesker. Jeg har faktisk lenge hatt lyst til å drive med mer klassisk gatefotografering (typ Elliott Erwitt eller Daniel Arnold), men jeg har bare ikke bygget opp motet til å avbryte folk sin hverdag i noen millisekund ennå.

Kan du velge ut ett eller flere av bildene dine og fortelle litt om dem?

Dette første bildet synes jeg er et av de beste bildene jeg har tatt. Bakhistorien er egentlig bare at jeg tok et bilde av et stillas, og da jeg scannet det, snudde jeg det 90 grader feil vei. Og endte opp med dette.

Det andre bildet er fra da jeg tok bilder for min bror sitt filmprosjekt (theresnowateronmars.com).

Det tredje bildet er fra en bildeserie jeg holder på med som heter “This Is Not a Pipe”.

En av grunnene til at jeg liker dette siste bildet, er kiosken og hvor mye av oppmerksomheten din den stjeler, også står kvinnen der og stirrer inn mot veggen, istedenfor kiosken. Og hvis du føler for å være dyp, kan man jo si at kiosken er et slags metaforisk skille mellom kvinnen og mannen.

Alle bildene du har lagt ut på Trafo.no er merket med kameratype. Hvor opptatt er du av de tekniske sidene ved fotograferingen?

Mange skriver for eksempel “Tatt med Leica M6 og Voigtlander blabla” under bildet sitt, bare for å skryte av at de betalte 20 000 for et kamera, men jeg har ingenting å skryte av, alle kameraene mine har tilhørt noen i familien, og jeg har hittil aldri kjøpt mitt eget kamera.

Det er egentlig ingen spesiell grunn til at jeg skriver kamera og filmtype, jeg bare ser at folk spør i forum “Hvilket kamera er det?? Hvilken ISO??”, så da trenger ikke folk å spørre meg.

Du blir ikke en god fotograf av å kjøpe et kamera til 20 000 ++, men når du først er en god fotograf, så skader det ikke med bra utstyr.

Hvor mye tid bruker du på å behandle bildene i ettertid?

Ofte redigerer jeg ikke bildene mine i det hele tatt, men noen ganger bruker jeg kanskje 5–10 minutter i Lightroom-appen på mobilen min, bare for å fikse litt på kontraster eller farger og slikt.

Har du noen kunstneriske forbilder du vil fortelle om?

Daido Moriyama, John Divola, Samuel Bradley, Daniel Arnold, Elliott Erwitt og Henri Cartier Besson for å nevne de fleste.

Hvilke ambisjoner har du for fotograferingen din?

Akkurat nå har jeg ikke planer om å bli noe særlig mer enn en hobby-/amatørfotograf. Jeg går ganske fort lei av ting hvis jeg bare kan gjøre den ene tingen i en lang periode, så drømmen min er ikke egentlig å bli profesjonell fotograf, men jeg vil selvfølgelig fortsette med å ta bilder.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Da jeg først begynte å bruke Trafo for litt mindre enn ett år siden, lastet jeg bare opp noen bilder for å se om jeg kunne få noe respons, og det gjorde jeg!

Jeg fikk masse positiv og konstruktiv feedback på nesten alle bildene mine, og ble veldig motivert til å fortsette med å ta bilder.

Jeg synes Trafo er en bra plattform hvor unge kunstnere kan uttrykke seg og få feedback på det de gjør.

Se flere av bildene til Andreas på profilsiden hans. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.