News article image

Når Marte tegner og maler, overgir hun seg til spontaniteten. Hun lager kunst uten angreknapp.

– Jeg er 19 år og bor for tiden i Oslo, forteller Marte Lindholm når Trafo ber henne fortelle litt om seg selv. – Jeg har nettopp flyttet fra Lillehammer, hvor jeg har bodd frem til i sommer, og nå i januar starter jeg på masterstudiet i rettsvitenskap ved UiO.

Men Trafo har ikke tatt kontakt med Marte for å snakke om geografi og rettsvitenskap. Vi er interessert i bildene hennes: drømmeaktige, fargerike, detaljerte tegninger og malerier nitidig utført i fargeblyant, akvarell og oljemaling.

– For meg handler det om å fortape seg i prosessen, sier hun. – Det er deilig beroligende.

Hvordan hadde det seg at akkurat tegning og maling ble dine uttrykksformer?

Jeg har alltid vært veldig fantasifull, og har alltid likt å gi uttrykk for dette i forskjellige former. På barneskolen, rundt 6. klasse, ble jeg oppfordret av norsklæreren min til å registrere meg ved et skrivenettsted for unge (skrivebua.no). Jeg skrev historier og dikt i mange år, men fant etter hvert ut at jeg foretrakk å visualisere ideene mine, i stedet for å skrive dem ned.

Overgangen fra skriving til tegning skjedde først rundt slutten av ungdomsskolen, og siden har tegning og maling vært mine foretrukne uttrykksformer.

Hva er det kunsten gir deg som du ikke finner andre steder?

Kunst er for meg et slags tilfluktssted, hvor jeg kan uttrykke tankene mine og bare slappe helt av. Jeg pleier å være ganske travel, ettersom jeg både jobber og har drevet litt over gjennomsnittlig mye med skolearbeid, og som et resultat av dette har kunsten blitt noe jeg driver med for rekreasjonens skyld.

Å fordype seg i noe i flere timer i strekk er utrolig beroligende, men samtidig veldig oppslukende, og kan hjelpe utrolig hvis jeg har mange tanker i hodet på en gang.

Kan du velge ut ett eller flere av bildene dine og fortelle litt om dem?

Bildet jeg har kalt “En smak av honning” er kanskje ikke mitt beste, men jeg er likevel generelt fornøyd med det og jeg synes det viser veldig godt hvordan jeg har utviklet meg i løpet av det siste året.

Jeg ferdigstilte det i starten av februar, men bestemte meg å gjøre noen forandringer. Når jeg tar et tilbakeblikk på det, er det utrolig morsomt å se hvordan jeg har utviklet meg som kunstner, spesielt i henhold til fargebruk.

Jeg hadde kunst som valgfag da jeg var på utveksling i England, og en av tilbakemeldingene fra læreren min der var at jeg ikke var modig nok når det kom til å tøye grenser, spesielt relatert til kontraster og bruk av mørke farger. Fargene mine hadde en tendens til å bli noe utvasket, som hun sa. Jeg synes den tidligere versjonen av bildet reflekterer dette godt. Da jeg bestemte meg for å gjøre endringer på tegningen nå i desember, var det blant annet på grunn av et ønske om å utfordre meg selv på kontraster og å eksperimentere mer.

Som jeg har fått tilbakemelding på flere steder – blant annet her på Trafo – viser denne tegningen hvordan blant annet Frida Khalos symbolikk og motiver har påvirket meg.

Jeg tror kanskje at dette bildet er det som best oppsummerer det som kanskje er min “stil” – selv om den er under stadig utvikling – mennesker, blomster, detaljer, insekter og gjerne et melankolsk og/eller drømmende uttrykk.

Du jobber mye med tradisjonelle – og krevende! – teknikker som fargeblyant, akvarell og oljemaling. Hvorfor velger du det fremfor å jobbe digitalt?

Kunst har alltid vært en avslapningsform for meg, noe å drive med når jeg vil tenke på noe annet eller når jeg må roe ned. Derfor er noe av appellen ved tradisjonelle teknikker at det er et skikkelig pirkearbeid og det blir, i alle fall for meg, altoppslukende. Det krever full konsentrasjon. Det handler for meg litt om å fortape seg i prosessen og å kun fokusere på en ting. Det er deilig beroligende.

I tillegg synes jeg det er spennende at selv den minste feil har potensiale til å ødelegge alt. Jeg skal på ingen måte si at digital kunst er lettere – jeg har selv prøvd det, og det var overhodet ikke enkelt noen måte, bare annerledes – men med tradisjonell kunst har du ikke muligheten til å trykke ctrl + Z, for å si det sånn. Ingen angreknapp. Naturligvis medfører dette at kanskje halvparten av bildene mine er omtrentlig vellykkede.

Dette medfører naturligvis frustrasjon, men det er også noe veldig forlokkende ved det; spontaniteten ved å skape noe og at når du først gjør noe, må du overgi deg fullstendig til det.

Hvordan vil du beskrive arbeidsprosessen din? Er du av den metodiske eller spontane typen?

Jeg er definitivt av den spontane typen. Jeg mister inspirasjonen like plutselig som jeg får den. I tillegg må jeg nok innrømme at arbeidsprosessen min er nokså kaotisk. Ideene mine er veldig spontane, og de dukker heller opp i utide enn i tide.

Vanligvis lager jeg ikke arbeidsskisser eller planlegger tegningene noe særlig; jeg får en idé og prøver å utføre den. Dette er mest sannsynlig grunnen til at nesten halvparten av det jeg lager må forkastes halvveis, men jeg må ærlig si at jeg faktisk liker den delen av å lage noe, spontaniteten og at jeg ikke overplanlegger noe særlig.

Hverdagen min er veldig strukturert ellers; skole, jobb og andre avtaler, så kunsten er herlig uforpliktende på et vis. Jeg har ikke noe særlig struktur i arbeidsprosessen min; jeg lager den delen av bildet som applellerer mest i akkurat det øyeblikket.

Som et resultat av dette er pulten min, sengen min, gulvet, eller hvor jeg nå enn arbeider i øyeblikket, muligens over gjennomsnittlig rotete; blyanter og malepensler ligger overalt.

Vil det være riktig å tro at du finner mye inspirasjon i drømmer? Og kanskje også i naturen?

Det stemmer, i aller høyeste grad! Jeg vil tro bildene mine er, estetisk sett, dominert av blomster, dyr, og insekter. Jeg tror bildene mine har, uten å høres innbilsk ut, en drømmeaktig kvalitet.

Siden jeg hovedsaklig lager bilder for å slappe av eller å prosessere følelser, har bildene mine ofte en rolig eller fredelig atmosfære.

Jeg har alltid foretrukket å tegne levende ting – planter, dyr, mennesker. Mennesker har alltid vært mitt foretrukne motiv, kanskje fordi jeg finner så mye skjønnhet i vår ufullkommenthet. Mennesker, og det som har levende, har en egen sjarm som ikke kan fanges opp av objekter. Jeg har lyst til å fange opp detaljene, vår delikate natur og styrken vår – både de ordinære og de unike delene av å være menneske.

Har du noen kunstneriske forbilder du vil fortelle om?

Frida Kahlo, prerafaelittene, alt av renessanse. Av levende kunstnere er jeg veldig inspirert av Agnes Cecile, som var kunstneren som fikk meg til å prøve ut akvarell for første gang.

Jeg er utrolig glad i symbolikk og detaljer av alle slag, og derfor er det kunstnere som utforsker dette som i hovedsak tiltrekker og inspirerer meg.

Hvilke ambisjoner har du for kunsten din?

Kunst er noe jeg gjør hovedsaklig for min egen skyld og for mitt eget velvære. Til tross for at drømmen naturligvis er å kunne leve av kunsten, nøyer jeg meg egentlig med å lage den for min egen del. Jeg lager den fordi det er noe jeg elsker, ikke fordi det er noe jeg vil tjene penger av. For eksempel ønsker jeg aldri å kompromittere min egen kreativitet for å tjene penger. Dette skjedde med meg nå i høst.

Oslo viste seg å være et nytt marked for meg med nye muligheter, og jeg fikk faktisk solgt en del bilder. Jeg lagde blant annet en bie, og endte opp med å få en del bestillinger på det samme motivet – noe som ble fryktelig ensformig etter hvert. På bakgrunn av dette er et av nyttårsforsettene mine å lage den kunsten jeg vil lage og som jeg blir glad av, ikke det som vil behagliggjøre alle andre. Og å bli flinkere til å si nei.

Naturligvis hadde det vært gøy å kunne – i alle fall delvis –- livnære seg av kunsten, men hovedfokuset mitt kommer aller først til å være å skaffe meg en utdannelse.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg har hatt Trafo i snart 5 år, men jeg ser at jeg har vært usedvanlig dårlig til å laste opp bilder. Nå pleier jeg hovedsakelig å laste opp det jeg er mest fornøyd med.

Trafo er et fantastisk sted for å få konstruktiv tilbakemelding fra både andre brukere og etablerte kunstnere, og har hjulpet meg veldig med utvikling av min egen stil. I tillegg er det et glimrende sted å få mer inspirasjon, både fra andre visuelle kunstnere, men også sangere, dansere og skribenter.

Se flere av bildene til Marte på profilsiden hennes og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.

Forfattet av: Roy Søbstad

Opprettet: 4. januar 2018 12:46

Sist oppdatert: 4. januar 2018 13:13

Kommentarer