Hei alle sammen!

Jeg vil takke for å ha fått muligheten til å komme med tilbakemeldinger til Trafos unge kunstnere den siste måneden. Når man har min bakgrunn, som stort sett består av alvorstung eller lett komedie, må man omprogrammere hodet litt for å lese så mange dype og tematisk viktige tekster som jeg har fått gleden av å gjøre her inne. Samtidig ser jeg på tekstene fra det letteste perspektivet jeg har kunnet, for jeg tror på at enkelthet er med på å tilgjengeliggjøre ens verk.

Jeg sitter igjen med to hovedinntrykk:
1) At det finnes utrolig mange kreative unge her i landet vårt, som burde hatt aldersmessig videre leserskare enn det de har her inne. Noen av de tekstene jeg har lest, har truffet meg beinhardt, og det har jeg også gitt tilbakemelding på så langt hen jeg har kunnet.
2) Samtidig sitter jeg også igjen med en mistanke om at den eldgamle middelalder- og rennessanseholdningen til tragedie og komedie lever i beste velgående i dag. Det kan virke som enkelte er redde for ikke å gå for dypt ned i det tyngste av det tyngste materialet, men jeg håper alle kan ta med seg og huske at kunst, være seg foto, prosa, malerier, dikt, musikk eller hvasomhelst, ikke må være så tungt at det er seigt, for at det skal være bra. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi 98 prosent av det jeg har lest, har ikke hatt et snev av humor i seg – og det er ikke noe feil i det, men komikken, som jeg selv er stor tilhenger av, er underrepresentert. Husk at man kan fange leseren og publikummet sitt mer ved å lokke dem til å åpne seg opp med latter, for så å hugge til med blodig alvor når de minst venter det.

Når alt kommer til alt er jeg kjempeimponert over mye av det jeg har lest. Det har vært befriende å få et innblikk inn i hverdagen til generasjonen under meg, og det er gledelig å se at også samfunnsaktualitet, politikk, urettferdighet og ulikhet er noe som ser ut til å gå igjen blant kunstnerne her. Det er da man kan skape noe som kan utfordre samfunnet vårt, og det er noe av det mest verdifulle man kan gjøre, mener nå jeg.

Tusen takk for fantastiske verker – jeg har tillatt meg å vise noen av dem til kolleger, som sier det samme som meg: At de er dypt imponerte.

Og som Gary Jules sier: There is no poetry between us, said the paper to the pen. Det er verken pennen eller papiret som skaper magien og poesien, det er det du som gjør.

Takk for meg ☺