News article image

Alexander Fallo måtte velge mellom hele 135 bidrag når han skulle kåre vinneren av diktkonkurransen «JEG GÅR eller JEG BLIR». Her kommer begrunnelsen, hvor Fallo løfter frem mange gode vers og linjer, før han til slutt annonserer hvem som vinner reisestipendet på 5000,-. Trafo gratulerer!

Det var (overraskende) mange bidrag som ramlet inn i innboksen min og flere av dem var gode. Variasjonen i diktene og de ulike tolkningene av «Jeg går» var interessant lesning. Det var flere dikt som var med helt inn på oppløpssiden og det var ikke enkelt å velge en vinner. Det er jo ikke idrett dette her og mange av diktene hadde fine elementer i seg. Noen av dem har hatt kvaliteter som jeg har likt, men så står ikke diktet helt på egne bein. Mens andre har vært mer helstøpte, men manglet kvaliteten i den enkelte linja, noe som dirret, som jeg da fant andre steder.

Et eksempel er åpningen til diktet «stille» av Sara Kristine Eklund Krog:

Eg låg mange gonger under trampolina
Og såg på barn som fall i ulike retninga…

Disse to linjene synes jeg er en flott åpning på et dikt, men som jeg ikke føler resten av diktet klarer å følge opp. Men for en fantastisk fin åpning.

Iben Hayes Kuhn har også en fin åpning:

Så vittig det er,
Med denne vinden
Som drar meg forover

Det er noe uventet med kombinasjonen/bokstavrimet «vittig og vind». Fikk meg med en gang interessert, men så dukker det opp noe om «livets korridorer»… som bryter litt med det lekne i starten… Jeg skulle ønske Iben kunne skrive om diktet litt, bruke et litt mindre gammelmodig språk/bilder. Da tror jeg det kan bli meget bra. Liker måten hun skriver på.

Jeg tenker også at flere av innsenderne besitter mye talent og det lover godt. Hvis jeg skal komme med et innspill til noe som går igjen i flere av diktene, er at jeg savner samtiden. Dere er unge for faen! Det er så mye å hente i det. Bruk språket og tiden dere lever i. Det har jo alltid vært et snev av «gammelt sinn i ung kropp» i unge som skriver, så det er kanskje naturlig, men jeg vil gjerne se mer samtid… Ikke nødvendigvis, men kanskje?

Lengden på diktene varierte, både lengre og korte dikt. Et godt eksempel på noe kort som jeg likte godt var Thea Pauline Stenbakken Östgård sitt dikt «Eller ikke». Veldig fint!

Eller ikke
Jeg går helt sikkert nesten en annen gang

Det samme gjelder diktene til Oda Ruud:

Jeg sa ingenting
Han snudde på hælen
og gikk i feil retning
av dit han egentlig skulle

Bli her
Bli her
Hvisket jeg da du lukket døra bak deg
jeg sa ingenting.

Diktet emoji var også fint. Jeg likte tittelen og tror jeg forstår hva Nathalia har tenkt her, men jeg tror diktet trenger å gjøres litt «tightere», det blir litt uklart. Dette er kanskje et eksempel på det jeg etterlyste over her med «samtid». Fortsett i dette sporet Nathalia!

emoji
du får meg til å lage ny spilleliste,
bli lei av den og gjøre alt på nytt,
andre ganger helt hekta og oppslukt,
og noen dager er det hakk i plata,
da får du ikke si noe,
for da skifter jeg sang for fort,
og da på et volum som ikke eksisterer,
men du hinter til ødelagte propper,
og som forventa,
på de dagene jeg er helt hekta og oppslukt,
kjøper jeg nye propper,
i frykt av å aldri høre fra deg igjen.

Jeg har lyst til å trekke fram to av versene i Emma Helliesen sitt dikt som jeg likte godt. De to andre versene i midten er litt for enkel i bildebruken. Gjør hun de like fine som det første og siste blir diktet veldig fint.

å bli hos deg

det å sitte med deg
føles som å sitte på en
gammel huske
og høre knirkingen
blandes med fuglekvitter

det å bli hos deg
føles som å bestille noe med
ekstra bacon
og tenke at nå
har jeg gjort et skikkelig godt valg

Emma Moen sitt dikt ga meg en klump i magen, selv om jeg tenker diktet bør jobbes mer med. Det er hakket for overtydelig, samtidig som det også funka. Noe med enkelheten som traff. Sårt og fint.

Tikk takk
Du tenner på sigaretten som om du ikke vet at den er en lunte
til en stor tikkende bombe,
som en dag vil ta livet av deg

Jeg ser at du prøver å slukke den, men du har en evig trang til å la den brenne litt
litt for lenge, litt for ofte

En dag er det ikke mer lunte å brenne
pappa
og jeg vil ikke stå for nære når det
smeller

Olav Fangel sitt dikt var det også noe fint med:

helt mot slutten
av semesteret var det mange av studentene som
famlet etter fysisk kontakt

Grønlandsleiret av Annika Linn Verdal Homme kom også ganske langt her. Likte det diktet veldig godt, men det nådde ikke helt opp…

Vinneren av Trafo-konkurransen er Jonas Kroken Sævereide med diktet Vidare.

Det var noe med energien og råheten i diktet som traff meg med en gang. Her er det mye intensitet og det er på hils med de gamle beat-poetene. Det er høyt og lavt og alt på en gang, i en fin rytme med godt driv.

«Om du ikkje vil ha det beste eller det vondaste, skal eg gje deg alt det normale».

Det er noe med kontrastene som virkelig funker her.

«Spotify-spelelistene, facebookchatten, smsane, mmsane,
snapchatten, instagram, fuck it, du kan få både PCen og mobilen min»

Morsomme linjer:

«Eg skal gje deg heile farmor!»

Jeget i diktet gir alt som er, legger kuken på bordet, både det vakre og det skitne. Jeget tar skikkelig sats og gønner på.

Diktet er ærlig og sårt, sint og desperat. Apropos åpninger, så er nok ikke åpningen det sterkeste her og jeg ville kanskje strøket de første linjene. Der kommenterer diktets innhold, unnskylder det litt og «overforklarer samtidig», men samtidig så tenker jeg det kanskje kan funke. Et par runder til i språkvaskemaskinen, så blir dette helt topp.

Noen av de sterkeste linjene kommer i femte og sjette vers:

Eg skal gje deg det som eingong var ein gard.
Huset til mamma, systrene mine og eg.
Kaninbura i skogen, der eg gøymde meg.
Brønnen, som ei lita jente fall i.
Kattungane som stakk av.

Og…

Eg skal gje deg alle stadane pappa flytta.
Kjellarleilegheita han delte med broren sin.
Eg skal gje deg papirflya me laga der
av etikettar frå hermetikkmuseet.
Det perfekte flyet som flaug rundt hjørnet
på kjøkkenet, tok ein loop og
landa inne på soverommet.

Og…

Eg skal gje deg kniven eg stal frå pappa.
Vernet mitt, som mamma fann
då ho leita etter noko eg ville gøyme.

Jeget i diktet deler alt han har på godt og vondt. I de to siste linjene inviteres den som leser med på ferden, for min del har jeg vært med hele veien. Inderligheten er absolutt ikke død.

Eg skal gje deg denne vegen.
No går eg.

Les hele vinnerdiktet “Vidare” av Jonas Kroken Sævereide her.


Konkurransen er utformet og blir juryert av Alexander Fallo. Alexander var en av de første i landet til å publisere dikt på Instagram, og har i dag over 18 000 følgere på den populære poesi-kontoen (instagram.com/alexanderfallo). Han har bakgrunn fra Forfatterstudiet i Tromsø, samt tekstforfatterlinja på Westerdals. Alexander er også tidligere Trafo-medlem, og fikk i sin tid mange gode skrivetips på Trafo.no.

INSTAGRAM: @alexanderfallo
www.alexanderfallo.com



- Skrivekonkurranse: «JEG GÅR» eller «JEG BLIR»

Forfattet av: Adrian Andersson

Opprettet: 14. mai 2018 13:17

Sist oppdatert: 14. mai 2018 21:21

Kommentarer