Generelt om oktoberbidragene: Mye fint denne måneden og faktisk litt vanskelig
å velge, selv om jeg klarte det til sist- er det høsten som har kommet med
inspirasjon mon tro? En klar overvekt av fotografi blant de innsendte
arbeidene er det denne gangen. Ikke uventet er det da også et bidrag innen
denne kategorien som til sist trakk det lengste strået - som vekket min
nysgjerrighet og imponerte med sitt særpreg.Takk til hver og en i sær som har
bidratt - når dere deler med hverandre, bidrar dere til inspirasjon og læring
- det er gøy og flott! (Husk også å spørre gjestementor Rune
Johansen denne måneden om alt mellom
himmel og jord dere kunne komme på, for Rune er en klok og bra fyr som
dessuten vet mye rart om fotografi, og helt sikkert kan gi dere et svar dere
ikke kan få fra noen andre i hele verden).

Benjamin B har tatt et fint, absurd
bilde som ser ut som om det er
hentet fra en film. Jeg liker det absurde, og komposisjonen er flott - veldig
filmatisk - jeg venter på neste klipp, på å komme nærmere mannen i døråpningen
og bli tatt inn i situasjonen. Mange elementer i bildet, men likevel er det en
stram og flott komposisjon. Får meg til å tenke på filmene til Bent
Hamer.

Benjamin B : Vonat

Et annet fint bidrag er Keikos fotografi
Death of a polaroid - så enkelt kan
det gjøres, og så fint!

Keiko: Death of a polaroid

Marim har laget en alldeles vakker og
rørende tegning - den er så rar,
underfundig og samtidig så fin. Morsom, original, og med rom for tolkning. Der
kommer de tuslende ut av skogen, med skog i håret, og det er så fint, jeg får
også lyst til å komme tuslende ut av skogen når jeg ser dette. Flott,
karakteristisk strek, levende og med en veldig god linjeføring. Bildet
“sitter” grafisk. Marim har skapt to tydelige karakterer her som spiller fint
sammen der de kommer tuslende med busker i håret.

Marim: Dei kom tuslande ut or skogen

Månedens TrafoTalent i oktober er Beautiful Strangers Selvportrett

Begrunnelse: Et sterkt selvportrett! Intens stemning, poetisk uttrykk og
original tolkning av et klassisk motiv i portrettfotografiet. Jeg faller for
den formen for “straight fotografi” som fotografen her har valgt.
Selvportretter bli ofte overspilte, outrerte og teatralske. Her har fotografen
gått den motsatte veien. Dette kunne vært et øyeblikk som ikke var iscenesatt,
vi kjenner igjen situasjonen og omgivelsene og personens uttrykk er
umiddelbart og nært. Det resulterer i et nakent, direkte og autentisk
selvportrett - et vart og vakkert møte med den unge mannen. Dette fotografiet
minner meg om bildene til den norske fotografen Leif
Gabrielsen i hans bok “Identitet” - verdt å
sjekke ut. Det leder tankene til ungdom og identitet, om det å finne frem til
seg selv, -hvem er jeg, hvem har jeg lyst til å være? Når jeg ser dette
bildet, får jeg lyst til å være der, sitte på den samme båten i den samme
kvelden og fundere litt over livet og kanskje tygge på et strå. Og når et
bilde inviterer inn på den måten, appellerer til innlevelse og nærhet, da er
det for meg et godt bilde.

Det er også morsomt at dette er et analogt fotografi tatt med film, det gir en
spesiell følelse, og jeg liker at der kornete, det gjør at jeg kjenner enda
større nærhet til situasjonen i bildet. Jeg vil tro at bildet er tatt i lavt
kveldslys, når jeg ser på lyset. Ideellt kunne jeg se for meg dette bildet
tatt en time tidligere for å hente ut mer stofflighet, høylys og få større
kontraster i fargene - litt lite “smell” som det er nå, men uansett - det
tilfører også en form ekthet, og gjør at jeg i enda større grad får kontakt
med personen på bildet. Det er som hentet ut av et gammelt familiealbum.

Jeg blir nysgjerrig: Hva tenker han på, den unge mannen som sitter der alene
og ser på meg? Jeg liker også den naturlige måten han sitter på, den lille
bevegelsen i føttene som møtes, tærne som finner balanse i båtbordet. Jeg
liker også linjeføringen - akkurat ikke midtstilt motiv, og det gjør at bildet
også får en dybde med linjene som leder inn i landskapet bak.

Beste hilsen trafomentor Maria