I rom hvor jeg sitter vendt mot et speil i flere timer (jobber med noe skolearbeid regner jeg med) klarer jeg sjelden å tenke på den personen jeg ser på i speilet som meg selv. Den personen er en helt annen - litt på samme måte som hvis man gjentar et ord mye. Man skjønner ikke lengre ordet etter noen minutter. Det er likevel morsomt å behandle speilbildet som en likeverdig person. Ville du klemt på andres kviser?