Forfatteren emmahelen kåres herved til månedens Trafo-talent for sitt dikt ”Little wing”. Blant de 95 bidragene som ble levert i september, var dette et av de kortere og kanskje også mer beskjedne arbeidene.Det skal nevnes at diktet konkurrerte med flere gode og ikke minst velutviklede bidrag. Kåringen er således ikke foretatt med letthet, men jeg synes diktet, ved siden av å være vellykket i seg selv, representerer nettopp lettheten til et genuint skrivetalent. Emmahelen skriver tilforlatelig, men likefullt originalt. Stilen er smart, vittig og sårbar. I diktet ”Little wing”er situasjonen presist ladet med følelser. Allerede den første linjen innebærer en spenning: ”Jeg faller for deg”. Og dermed er den tilforlatelige grunnstemningen i opprør, allminneligheten er forstyrret, idet den kaffedrikkende jeg-personen ”faller” på begynnelsen eller slutten av en reise. Referansene til italienske (eller spanske) viner er med på å løfte diktet videre ut av det prosaiske, til en større og mer lovende verden, akkurat slik man kan oppleve det ved forelskelse. Disse koblingene er som sagt skrevet med den største letthet, i anslag som kan minne om alt fra Jan Erik Vold til Morrissey (og flere til, så klart). Åpenheten tillater uansett leseren å finne sin egen plass i diktet, slik også slutten frigjør situasjonen på en subtil måte. Jeg har tatt meg den frihet å lese flere bidrag fra forfatteren, og jeg tør påstå at kvaliteten ikke er tilfeldig. Det er derfor med glede og ønske om videre god skriving at jeg gratulerer emmahelen med tittelen.

Blant de 95 bidragene var det videre 20 fotografier, 36 grafiske arbeider og 38 tekster av ulikt omfang. Mens mange bidrag må ses som skisser eller utkast (som selvsagt kan være talentfulle i sin egen rett), var det enkelte arbeider jeg la spesielt merke til. Dette gjelder for eksempel bildet ”Religion” av miltbrann, som med sin slående fargebruk og fine oppstilling av subjekter, skaper en oppsiktsvekkende estestikk og fortelling. Jeg har også sansen for snellas fine fotoportrett av en hettejakkebærende ”bror”, og skal ikke mer enn forsiktig foreslå at bildet kan bli enda bedre ved tettere beskjæring? I fotografiet ”Hverrir” av heidiberntine ser vi apropos en utsøkt bruk av blikkfangende kontraster. Og jeg har også lyst til å nevne fotografiet ”Neverland” av wanderer, som er et tradisjonelt, men malerisk landskapsportrett. Andre bilder jeg fester meg ved, er akvarellen ”Det ramma alltid heidersmenn”av goll, og illustrasjonen ”mothdragon” av lavnic – kunstnerne er begge åpenbart godt i gang med å forfølge hver sine særegne stilretning, noe jeg opplever som talentfullt i seg selv. Tilbake i tekstbunken finner vi mange og svært varierte bidrag. Jeg er imponert over stilbeherskelsen til Agatei hennes innsiktsfulle kortprosa, og jeg synes forfatterne strigiformes, tirilhj og paaels later til å ha mye godt stoff å gå på. Trafo fikk sågar inn et helt kortfilmmanus av krisse92 som både virker forseggjort og interessant. Med det er mange nevnt, og noen selvsagt glemt, men ikke desto mindre lest, sett, vurdert og tatt i betraktning. Jeg takker for en høyst stimulerende oppgave, og ønsker alle lykke til videre!

Pål Gitmark Eriksen