Det har vært spennende å få lov til å kåre månedens TrafoTalent for februar. Til å begynne med stod det mellom “Mr Kråke” og “Bursdag” av fiolina og “Veier ingenting” og “Men dette er ikke en film” av Jennymis.

Begge tegningene av fiolina bar preg av profesjonalitet. Med en fin balanse mellom en sikker strek og et skisseaktig preg, utmerket disse seg som gode illustrasjoner. Veier ingenting av Jennymis var et fint fotografi med flott lys, og jeg likte måten regnet var fanget på. Men det var allikevel Men dette er ikke en film av Jennymis som skilte seg ut ved at tittel, bilde, sammen med det referensielle fra kunsthistorien, vekket en nysgjerrighet.

Fotografiet av Jennymis har tittelen Men dette er ikke en film. Vi ser øvre halvdel av et hode fra midt på nesen og opp. To øyne ser rett på oss.

Ut fra komposisjonen i bildet er det helt tydelig at blikket og øynene er det som er det viktige i fotografiet. Øynene og blikket er jo ofte sett på som sjelens speil. Blikket i fotografiet oppleves som konfronterende. Det er som om blikket fra personen i fotografiet vender blikket videre inn i oss selv som tilskuere. Som tilskuer opplever jeg å måtte tenke over mine svar til påstanden; Men dette er ikke en film.

Tittelen Men dette er ikke en film viser tilbake på kunsthistorien til Rene Magritte sitt kjente maleri av en pipe med sitat, Ceci n’est pas une pipe. Magritte ble ved en anledning spurt om dette ikke var en pipe? Hvorpå han svarte; selvfølgelig er det ikke noen pipe, bare prøv å fyll den med tobakk. Tittelen Men dette er ikke en film får oss til å stille oss selv mange spørsmål, der i blant hva er virkeligheten?

For meg danner dette mange assosiasjonsrekker. Fotografi er jo ikke det samme som film, men den uskarpe bakgrunnen mot den skarpe frontfiguren og det lange smale utsnittet minner om et stillbilde fra en film. Tittelen sammen med fotografiet danner igjen assosiasjoner mellom film og virkelighet. Ikke minst lurer jeg på hva det er personen i bildet vil frem til; hva er det som ikke er en film?

Fotografiet sammen med tittelen utgjør en kommuniserende helhet. Jeg syntes det er bra at hun bruker elementer fra kunsthistorien, og ikke minst at hun evner å få oss til å undre over spørsmål som tilskuerne må ta stilling til i seg selv.

Gratulerer som månedens TrafoTalent, og lykke til videre!

Siri Sandersen