Det er, selvfølgelig, vanskelig å kåre bare ett verk på tvers av alle uttrykksformene som legges ut her på Trafo. I mai måned er det lagt ut musikk, tegninger, malerier, fotografier, dikt, kortprosa og verker som kombinerer elementer fra flere av disse. Man kunne godt si at det er litt urettferdig at disse skal måles opp mot hverandre, for hvordan kan man si at en sang er bedre eller dårligere enn et bilde? Hvordan veier man et dikt opp mot et fotografi? Man må bare stole på magefølelsen, og det er det jeg har gjort etter som jeg har gått gjennom månedens bidrag for å finne det jeg synes er aller, aller best. Og det var ikke helt enkelt, for sannelig legger dere ut mange fine ting, dere som er bidragsytere her.

Men jeg får bare kåre én vinner, og denne gangen ble det teksten «tre typer poesi» av veto.

Det er ett kort dikt i tre nummererte deler, der nummereringen fiffig nok teller nedover i stedet for oppover. Det første leddet (som altså har nummeret 3) beskriver en far som har sluttet å røyke, men som nå begynner igjen. I det andre leddet undrer fortelleren seg over navnet på (det vi må anta er) morens krefttype, og her settes umiddelbart leserens fantasi i sving for å (gjen-)skape de skjulte forbindelseslinjene mellom disse to leddene. Det tredje og siste leddet, nummer 1, tar et skritt tilbake, så å si, jeg-stemmen forteller oss at han eller hun ikke er i stand til å gjøre dette om til poesi. Over det hele ligger tittelen, som fort blir til et slags spørsmål: er dette poesi? Hva slags type poesi er det? Er det virkelig tre ulike typer poesi i dette diktet? Jeg liker måten veto bruker ulike elementer og nivåer på en særdeles effektiv måte for å skape en fortettet stemning, og aktivt inviterer leserens til å ta i bruk sine medskapende og medfølende evner, samtidig som døren ikke åpnes helt. Spillet mellom det autentiske (for jeg spør meg selv helt automatisk: er dette sant?) og det dikteriske er også veldig interessant. Dette er rett og slett en usedvanlig god tekst, komplett og ferdig i seg selv, og derfor måtte det også bli månedens TrafoTalent.

Til slutt har jeg lyst til å gi hederlig omtale til et par andre bidragsytere i mai. Miu tar flotte fotografier, særlig likte jeg serien «rester i», og taudalpoi lager mange interessante bilder ved hjelp av ulike teknikker, spesielt falt jeg for «gode gamle freud» og «politi & hund & vold.»

Takk til alle dere som har lagt ut bidrag i mai – og lykke til videre, alle sammen.

Ola Jostein Jørgensen, 2013