MÅNEDENS TALENT I NOVEMBER - LYKWOAH

For et hav av spennende og ikke minst ulike bidrag! Har tatt runden rundt og rundt, sammenlignet skulptur med tekst og tegning med musikk. Takk for at jeg har fått lov til å dykke og lete og leke meg i så mange fantasifulle, inspirerende og ikke minst humoristiske bidrag!

Om jeg skal være ærlig, har tvilen rådet og tidvis nesten tatt overhånd, men har nå til slutt likevel landet på at månedens talent må bli LYKWOAH med sin korte tekst (uten tittel) om funnet av sin første rynke.

Det er først og fremst befriende å se at Lykwoah tørr å stole på den korte teksten og hva hun evner å få den til å romme. Inngangen er ren og konkret. ”I dag fant jeg min første rynke”, bare en enkelt hendelse. Den eneste fra den dagen som beskrives. Likevel en enkel hverdagslig nøkkel som åpner for en verden som neste flommer over. En slags ”stream of conciousness”, det er deilig å følge og naturlig å være deltagende i.

I strømmen av situasjoner avsløres tekstens utsagnsperson og det skaper troverdighet å snakke om seg selv på denne måten. Som leser blir vi nysgjerrige samtidig som vi identifiserer oss.

Teksten er en bevegelse gjennom ulike nyanser av løgn. Alle rollene vi spiller i møte med andre, roller som likevel oppfattes som sanne i sin normalitet. Hvordan vi skaper oss, vil fremstå, tror vi er sanne når vi ikke er det, og ikke minst frykten for å avsløres, det skjulte kontra det synlige. Det er interessant hvordan alle disse situasjonene hvor vi egentlig ønsker å gjemme oss blir trukket frem i lyset, åpnes, sprekker opp, og gir seg til kjenne, om så bare i en enkelt rynke.

Formen er tydelig, starter i en stillhet, en privat oppdagelse, et enkelt bilde, for så å rase utfor i en oppramsing av ulike situasjoner, som istedenfor å bli repetativ, oppleves som brudd i en bevegelse, i en større helhet. Denne helheten tydeliggjøres også av at teksten faktisk er en eneste sammenhengende setning, som brytes opp, men likevel holdes sammen. Vi får assosiasjoner til et omvendt livsforløp som starter med det første tegnet på alderdom og ender hjemme hos mor og far. Her får løgnen og rollespillet plutselig et alvor og en sårhet som har tilbakevirkende kraft på det vi allerede har lest samtidig som den åpner teksten for leserens egne assosiasjoner.

Takk for en flott tekst og gratulerer til månedens trafotalent!