Bildet “min søster igjen. og et pussig murhus.” viser en jente som står foran
døren til et hvitt murhus. Hun står på noe oppløst, muligens en gammel trapp
som er tilvokst med ugress og små planter. Det er en subtil tosidighet i
bildet. For eks: Fargene på bildet er tidløse, men formene på klærne hennes er
moderne. Teksturen i murveggen gir assosiasjoner til et stort , moderne
maleri. Samtidig forteller arkitekturen at huset er gammelt.

Veggen rett bak jenten fungerer også som et flatt sceneteppe som dekker hele
bildet og fjerner spor av dybder. Det er som om hun står på en oppløst scene
som er scenesatt med dekorative vekster.

Døren er plassert symmetrisk i midten av bildet, mens jenten står på en side
av døren med hodet litt på skrå og med en fot foran. Dermed bryter hun, på en
subtil måte, den strenge symmetrien. Vinduet til høyre er lukket med gardiner
og uten innsyn. For å få innsyn må vi se på henne.

Trafo-mentor Stella East.