Trafotalent for august er Føniks av Ellen H. Dette er en svært billedlig tekst, nesten en slags kontinuerlig analogi med dobbeltbetydninger som holder hele veien.

Det som fikk meg til å velge nettopp denne teksten var at jeg måtte lese den et par ganger før jeg fikk tak i alle disse dobbeltbetydningene, selv om tittelen avslører dem direkte hvis man er kjent med myten Fugl Føniks. Denne analogien er velbrukt i poesi og kunst, og det kunne fort falt gjennom hvis det ikke hadde vært for at diktet har en skittenhet og en råskap som tar den ut av mytologien og inn i det nære.

Kontrasten mellom egyptisk mytologi og en fest er sterk, det er også koblingene mellom det mytiske og det realistiske i skildringene av å bli gjenfødt. Diktet skildrer en rus, det hverken dømmer eller forherliger den, bare beskriver en hendelse der jeg-personen går igjennom en voldsom prosess. Diktet er livsbejaende, kanskje til og med det man kan kalle dionysisk hvis man skal dra på litt ekstra.

At et så voldsomt dikt har kun små bokstaver er også en fin detalj.

Jørgen Skjulstad