Etter 24 timer (nærmest) alene med lillesøss sitter jeg igjen med en dyp beudring for alle som er alene med barn. Som igjen og igjen står i mot trassende unger, som må si nei og sette grenser. Samtidig misunner jeg dem, for det å kunne se et barn som lyser opp når du tar deg tid til å legge vekk mobilen og gi en tommel opp når de er aller høyest i den aller største karusellen, gir en sånn intens lykke som bare et barn kan gi.