En dag velger jeg te

En dag velger jeg å kjøpe te fremfor kaffe. Jeg spør henne om hun har en te hun vil anbefale. Jeg planlegger det ikke. Det er en innbydelse til et vennskap, jeg vil ikke det. Jeg vil ikke at hun skal føle seg tvunget til å smile til meg neste gang vi møtes, jeg vil hun skal gå videre med livet sitt og anse meg som en av de kundene hun ikke burde smile til, en hun ikke ønsker å smile til. Hun forteller meg at hun ikke liker te, at hun ikke liker te-smaken. Jeg sier meg enig, selv om jeg ikke misliker te. Det er heller det at jeg foretrekker kaffe, det har en mer distinktiv smak og følelse ved seg. Det har en jobb å utføre, den vekker deg og er en nødvendighet i så mange menneskers liv. Selv så føler jeg meg ikke som meg selv før jeg har drukket minst tre kopper med kaffe, jeg tenker også at jeg alltid kan ta meg en til. Jeg var lenge motstander av kaffe med melk i lenge, cappucino, laté, macchiato, frem til jeg fikk jobb i en café selv og måtte lære meg å like det for å kunne lage det. Jeg følte det gikk mot sin hensikt, det endret smaken så permanent, gjorde den mildere og enklere å like, søtere til og med om en ville det. Inkluderende for flere, te-elskere slang seg på trenden, byttet side, kom med krav. Det var to ulike mennesker som nå hadde kaffe til felles. Jeg ville aldri det. Jeg la alltid følelser i alt jeg gjorde og valgte, som om det jeg valgte skulle gjenspeile meg og min personlighet. Om jeg var en varm drikke, var jeg kaffe. Jeg var en tilvenningsprosess, jeg var en del av morgenrutinen, jeg var vanskelig å like i startfasen, jeg var noe en ble kjent med og vokste seg til å like. Jeg ønsket motstanden. Jeg ønsket å være noe en ikke klarte å kutte ut. Jeg ville ikke være noe enhver likte, jeg ville ikke gi en søt ettersmak, jeg ville sitte igjen i munnen din til du var nødt til å kvitte deg med meg, fordi det gikk utover de rundt deg. Hver morgen kommer du tilbake. Jeg så alltid etter de som ikke fikk i gang dagen om de ikke drakk kaffe, valgte ubevist partnere som drakk kaffe, tenkte at de taklet meg, det vanskelige med meg.
Se neste verk: Vega

En dag velger jeg te

Teuta Dibrani

Teuta Dibrani

3 år, 1 måned siden (1411 besøk)

Begynner det å nærme seg slutten på min tid på trafo? Jeg fyller hele 22 neste år, au au au. Så flott det har vært å vokse på trafo, å oppdage det å skrive og få tilbakemelding. Jeg er så evig takknmelig for all kritikk jeg har fått og fortsatt får. Tusen takk.

Månedens TrafoTalent november 2014

Ikke lett for meg å velge denne gangen. Det har blitt lagt ut mange personlige arbeider som har fortjent til å bli tatt på alvor, og flere talent- kandidater kom til syne. Det var også imponerende å se hvor produktiv noen av dere har vært, som for eks. nok en gang taudalpoi med sine kollasjer. Signe Eide begeistret meg med sin nydelige stemme ved låten «Who Will». Jeg snublet over Christoffer Vatlands utblåsning «Til kapitalen» og undret meg over den unge Silje Rasmussen Sandnes film «Snap-HD». Og jeg må si at dere har vært heldige ved å ha hatt mangsidige Nils Petter Mørland her inne, som gjestementor, som imponerte gjennom kloke og kompetente tilbakemeldinger på mange av deres arbeider.

Månedens trafo-talent med teksten «En dag velger jeg te» får være Teuta Dibrani som klarte å lokke meg inn i sine fortellinger, tankeganger og betraktninger. Jeg liker hvordan du tar meg med på din reise ved å krysse broer og ved å bytte perspektiv. Den begynner med forsøket om å komme i kontakt med noen ved bruk av empati, gjennom å tilby te som tema, som en mulig bro til vennskap. Vi havner på kaffe isteden. Smak, opplevelse. Kontemplasjoner, metaforer for egenskaper og ønsker. Du tar inn kaffens perspektiv, smelter sammen med den, tar oss med i dette rommet, karakteriserer det og deg selv, for å så la det handle om kontakt igjen, om motstand og om anstrengelsen dette innebærer.

Jeg foretrekker selv te, men begynner denne gangen gjerne med kaffe.

André Tribbensee

Kommentarer

  • Trond Arntzen

    2 år, 12 måneder siden

    Heisa; et tips til deg!

    http://www.trafo.no/news/detail/3120

  • Nils Petter Mørland

    3 år, 1 måned siden

    Dette var en interessant tekst. Den begynner på mange måter som et klassisk kåseri, men så endrer den karakter mot slutten og får et poetisk og følsomt preg som gir et mer klassisk skjønnlitterært preg synes jeg. Ikke ulikt god kaffe - som også har flere stadier i smaken etter at den er kommet i munnen. ;-) Kanskje er mer å hente på å tenke på denne lille petiten som en smaksopplevelse? Jeg synes du også har klart å finne mange morsomme og gode måter å dreie rundt kaffe - både som bilde og symbol. Jeg synes slutten av teksten er den sterkeste. Der er du knappere og det du gir meg verdifull informasjon om "jeg"-personen. I begynnelsen er jeg litt usikker på hvilken retning du har med teksten. En måte å jobbe videre på kunne være å se om du kunne gi begynnelsen et språklig og innholdsmessig preg som kan komme tilbake på slutten. En slags bro mellom toppen og bunnen. En generell utfordring med jeg-tekster er at ordet "jeg" ofte får starte for mange setninger. Jeg aner at du forsøker å mane frem en rytme i teksten, men jeg tror det ville vært nyttig å se hvor mange setninger du kunne bytte ut "jeg" som første ord og fortsatt beholde den driven du er ute etter. Ta et par runder å knip inn bruken av "jeg" og andre småord, så tror jeg du vil få ennå bedre fart i den. Et eksempel er :

    "Jeg la alltid følelser i alt jeg gjorde og valgte, som om det jeg valgte skulle gjenspeile meg og min personlighet. Om jeg var en varm drikke, var jeg kaffe. Jeg var en tilvenningsprosess, jeg var en del av morgenrutinen, jeg var vanskelig å like i startfasen, jeg var noe en ble kjent med og vokste seg til å like."

    Det er spennende å se hvordan rytmen endrer seg hvis du napper ut litt ord...

    "Jeg la alltid følelser i alt, som om det skulle gjenspeile meg og min personlighet. Og jeg var kaffe. En tilvenningsprosess, en del av morgenrutinen, vanskelig å like i starten, noe en ble kjent med og vokste seg til å like."

    Det er en litt pirkete prosess, men kan være en morsom og inspirerende måte å finne frem en tettere tekst i sin egen skriving.

    Du har en god og vennlig stemme i teksten som jeg håper du tar deg tid til å jobbe videre med. Lykke til!

Mer av Teuta

Andre TrafoTalenter

Andre i kategorien tekst