Mentolisme

I dag tok eg toget. Eg tok sats, og velta meg i vinden av munnskyll og morgonkranglar. Alle tok visst ut av maskina kvelden før og henta flest gonger i barnehagen denne veka. Det kan ikkje stemme, tenkjer eg, at alle munnane på Mysentoget luktar mentol. Men det gjer dei.  Klokka er 7:19, og toget luktar mentol og skilsmisseskjema. Det er vanskeleg å puste. Eg skal på jobb på Mysen, og kjenner havregryna mellom tennene svi seg inn i tannkjøttet. Dei etsar seg inn, og kviskrar i takt med togskinnesongen: ikkjegodnok, ikkjegodnok, ikkjegodnok... Eg luktar havregrynsgraut, og har ikkje ein gong nokon å skilje meg frå. Klokka er 7:27. Eg grip den raude dokumentmappa og går av toget lenge før Mysen.
Se neste verk: Vega

Mentolisme

Svanhild Amdal Telnes

Svanhild Amdal Telnes

2 år, 1 måned siden (798 besøk)

Kommentarer

  • Svanhild Amdal Telnes

    2 år, 1 måned siden

    Det her var ei fin tilbakemelding å få, Gaute. Eg blir veldig glad for at det eg prøvar å få sagt med teksten min når ut, og så klart smigra over at du sit att med linjer som ikkje slepp taket etterpå. Det har stått veldig stille på min skrivefront ei stund no, men kommentaren din gav meg litt ny giv! Eg vil jo verkeleg skrive oftare enn eg gjer. Takk for at du tok deg tid til å lese og legge att ein så fyldig kommentar! Ynskjer deg ein fin onsdag. Helsing Svanhild

  • Gaute Heivoll

    2 år, 1 måned siden

    Hei Svanhild,
    du har noen veldig fine formuleringer som ikke slipper taket etter at teksten er lest. Jeg tenker for eksempel på "... og velta meg i vinden av munnskyll og morgonkranglar." Eller: "...toget luktar mentol og skilsmisseskjema." Du setter ord og begreper fra ulike sfærer sammen i en ny og ukjent konstellasjon, noe som gjør teksten frisk, nesten litt burlesk og småabsurd. Samtidig er -- slik jeg leser det -- dette en tekst om å stå utenfor fellesskapet, noe vi får en aning om allerede i første setning: Det å ta toget virker som noe nytt, nesten skremmende. Eg'et må ta sats, som om det er et fysisk hinder som skal forseres. Om bord i toget blir menneskene og deres liv betraktet som noe fremmed, nærmest i Obstfeldersk ånd. Eg'et står utenfor dette konforme fellesskapet som blir markert gjennom at alle munnene lukter mentol. (En skarp, rein, nesten antiseptisk lukt som gjør det vanskelig å puste.) Mentollukten står i kontrast til Eg'et som lukter havregrøt, og som opplever hvordan havregrynene etser i munnen. Det at følelsen av å stå utenfor fellesskapet blir markert gjennom munnene er et fint grep, nettopp fordi ingenting blir sagt. (Alle har opplevd stillheten i en togvogn full av mennesker). Samværet med andre er nærmest uutholdelig, eg'et får hamret inn sin utilstrekkelighet i takt med "skinnesongen", og det ender med at togturen ender lenge før Mysen, som er målet for turen. En fin tekst!

    Gaute

Mer av Svanhild

Andre i kategorien tekst