Se neste verk: livsløynen 1

eple

Stian Gledje Bekkvik

Stian Gledje Bekkvik

1 år, 9 måneder siden (629 besøk)

Oppleves best i mørke rom

Går hånd i hånd med diktet: http://www.trafo.no/v55087

Kommentarer

  • Stian Gledje Bekkvik

    1 år, 9 måneder siden

    Ååh, du skulle bare bare visst hvor mye kommentaren din betyr for meg! Jeg er for ekstatisk til å svare godt på den nå, men det er mulig jeg kommer tilbake senere :)

  • Ellen Røed

    1 år, 9 måneder siden

    Hei Stian. Nå har jeg sett på filmen din i et mørkt rom med diktet sitrende i hodet og det må jeg si! Diktet synes å utgjøre en slags resonnanskasse eller klangbunn som forsterker bildene og samtidig leder meg i lesningen av de. Samtidig lever de ett eget liv som vibrerer mellom det gjenkjennelige - språklige - og noe mye mer fundamentalt, visuelt, mystisk, ugjenkjennelig, førspråklig. Lyden speiler på en måte dette spennigsforholdet gjennom å være gjenkjennelig - iblant - og til tider som fra en annen verden. At det er på en måte den samme spenningen, og samtidig lever ordene, bildene og lyden sine egne liv som møtes i en form for kontrapunkt - det liker jeg utrolig godt. Jeg tenker også om denne filmen at den er en utrolig poetisk undersøkelse av det å betrakte noe ukjent på en kjent måte (skjære eple) og samtidig noe kjent på en ukjent måte (jeg kommer aldri til å se epler på samme måte igjen..). Veldig fint. Sterkt også med de lydmessige hullene der verden forsvinner og alt blir stumt.

Mer av Stian

Andre i kategorien video