Begynnelsen på T. S. Eliots diktsyklus The Waste Land er berømt: «April is the cruellest month». Da er det kanskje mer optimisme å finne hos Bjørnson når han starter diktet Valg med å slå fast at «Jeg velger meg april». April er vel litt sånn, både i poesien og ellers, at man enten elsker den eller ikke er særlig fan. Det er en måned med mange kontraster, litt vinter og litt vår, nesten som en tenåring som ikke helt klarer å bestemme seg for om hun er barn eller voksen. Det kan virke frustrerende på omgivelsene. Men kanskje er det nettopp i slike brytningspunkt det oppstår noe nytt og spennende som man kan la seg inspirere av og bruke til noe kreativt?

Å bla gjennom Arena og lese alle bidragene fra brukerne på Trafo i april kan i det minste tyde på det. Som vanlig har det vært en stor glede å få lov til å bruke litt tid på arbeidene deres, og til slutt kåre en som skal få lov til å smykke seg med tittelen månedens TrafoTalent i april. Det har ikke vært enkelt, folkens, men likevel ganske lett når jeg etter hvert ble bedre kjent med bidragenene til det som har blitt månedens ganske klare vinner.

Trafotalent i april er Svanhild Amdal Telnes, som har skrevet det fine diktet «Aldri så fri». Gratulerer!

Svanhild har, så vidt jeg har kunnet regne meg til, lagt ut elleve tekster på Trafo i løpet av april. Tekstene befinner seg innenfor dikt- og kortprosasjangeren, og viser en forfatter som har kommet langt både når det gjelder tekstforståelse og språkbeherskelse. Diktene er presise og velskrevne, og inneholder ofte flere lag av betydning som avdekkes når man leser det flere ganger. Dette gjør tekstene til spennende lesning – og det gjelder alle jeg har lest. Det er en imponerende jevn kvalitet over bidragene til Svanhild Amdal Telnes. Selv om noen av tekstene nok er mer ferdige enn andre er det aldri bortkastet tid å klikke på dem – det finnes alltid noe der som er verdt tiden det tar å lese: Et bilde eller en formulering man tar med seg videre og tenker over lenge.

Et godt eksempel finner vi altså i «Aldri så fri», der beskrivelsen av et knust vinglass setter i gang mange forskjellige tanker. Hva betyr «raude dråpar av tvang»? Og hva består denne friheten i? Her kan man lese inn flere ulike tolkninger, ettersom diktet spiller på en ambivalens i forhold til rusens virkning. Alkoholen kan på den ene siden oppleves som en kilde til frihet, samtidig som den også kan lede til en tvang man ønsker seg fri fra. Det er nærliggende å lese de røde dråpene som assosiasjoner til blod, noe som bidrar til å øke pulsen i teksten. Når diktet avslutter med strofen «eg sit i senga / ser dråpane døy», er dette derfor en avslutning som er ladet med mye spenning. Likevel ivaretar forfatteren det gåtefulle ved diktet hele veien ut, slik at man får lyst til å lese det igjen. Man aner at det befinner seg nyanser i teksten som krever at man tar seg god tid til å lese den, og at man vil bli belønnet for det hvis man gjør det.

I andre dikt er det sterke bilder som setter seg, som i diktet «Utan tittel», der personene det fortelles om «åt restane av / eit sosialt kadaver». Et dikt som «bursdag m1 (norr. byrsisdagr, beslektet med ballong)» greier å si mye med få ord: dette er effektiv poesi på sitt beste! «Hjarteslag» er også veldig fint, der det sidestiller lyden av hjerteslagene med lyden av svingdøra som slår «stilt mot karmen». På denne måten sier det noe om hva som står på spill i situasjonen, uten at diktet påtvinger leseren mer informasjon enn det som er strengt nødvendig. Slik blir det rikelig med plass til den ettertanken som diktet fremkaller og blir værende i (til tross for at den det fortelles om ikke blir værende…). I det hele tatt er det flere av diktene som tematiserer savn og lengsel. Dette er to svært vanlige motiv i poesien, og derfor spesielt vanskelig å si noe nytt om. Men Svanhild greier det fint, synes jeg, som når hun i diktet «Motstandsdyktig» bruker begrepet motstandsdyktig bakterie på en original og spennende måte. Stilig!

Gratulerer så mye til Svanhild Amdal Telnes! Jeg tipper vi har en poet her som vi kommer til å høre mye mer fra i årene fremover!

Som vanlig må jeg også dele ut honorable mentions til noen av de andre som har imponert meg i løpet av april. Helena Winther har mange tøffe tekster som jeg liker skikkelig godt – sjekk for eksempel ut «Power Craft» eller «underdimensjonert». Dette er språket til noen som vil noe – og som kommer til å lykkes! Ulrik Ravn Jensen har også mye spennende på gang – punktnovellen «Stabil Ustabil» er et godt eksempel, men det er også spennende å se inspirasjon fra haikuformen i en tekst som «[Kronglete ord] *red». Jeg må også legge til at jeg likte veldig godt Caroline Ugelstad Elnæs’ tekst «Denne chatloggen er sponset av Kleenex(TM)» – skriv gjerne mer av dette, Caroline!

Jeg har tidligere kåret et par musikere til trafotalent, og også denne måneden la jeg merke til flere gode låter. Ana Camilla Maldonado Cospin har en elektronisk komposisjon her som gir meg en fin, lett vårstemning. Jeg liker også Imre Elzers «Some of us» og Harald Olsvik sin «dinne bula» . Til slutt må jeg nevne Ragnhild Risnes, som har lagt ut tre låter i et spennende prosjekt der hun henter tema fra myter. Smakfull bruk av elektroniske elementer gir meg gode assosiasjoner til Susanne Sundfør, samtidig som tekstene på dialekt skaper et fint særpreg. Sjekk f.eks. ut låta «Lilith».

Etter å ha lest alle bidragene i Arena i april får jeg lyst til å si som Daria Osipova: «Det er så sjukt mye bra»! Dere har dessuten vært veldig heldige som har hatt Linda Klakken som gjestementor – hun er en god kollega av meg og en av de beste leserne jeg vet om. Ta til dere alt hun har sagt og bruk det som inspirasjon videre, jeg lover dere at hun har peiling, og når hun skryter av noe så er det fordi det er bra! Og våren er en god tid for å la seg inspirere, ikke sant, enten det gjelder dikt, musikk, tegning, fotografi eller noe helt annet. For som Sunniva Tønne sier det veldig fint i dette lille diktet:

Vår

Kjærleiken blomstrar
i syltetøyglas.

Lykke til!
Hilsen Rune