Iben, kapittel 6

Ruben hopper opp og ser seg rundt, koppen han har holdt i hånden detter ned på bakken og knuser mot dekk. Iben strekker seg frem for å plukke opp bitene før noen tråkker på dem, men så ser hun blikket til Ruben. Han står stiv og stirrer ut på noe. Hun spretter opp og ser mot det. Et skip ligger inn mot dem og hun stivner til. Hun husker sist gang hun hadde vært med på en beleiring, det var da Ruben hadde hentet henne. Hun har mistet tellingen på hvor lenge det er siden, men det er i hvert fall flere månder. Hun hadde ikke trodd hun skulle være med på en til, men så hadde hun heller ikke tenkt så mye på den biten, hun var for opptatt med å lage mat og gjøre andre ting.
Hun vet ikke hva hun skal gjøre, hun blir stående stiv på en plass og stirre bort på båten. Ruben er ikke like hjelpeløs som henne. Han griper tak i henne og drar henne med bort til byssa. Hun følger skremt med. Han drar henne med inn og bak noen tønner, der dytter han henne ned.
“Bli her, uansett hva du hører, ikke si noe” han ser henen inn i øynene. Klammer henne om skuldrene og rusker henne i håret før han reiser seg. “Dette kommer til å gå bra, alt vil gå bra” sier han. Hun ser skremt etter ham da han går, han plukker opp sverdet sitt som vanligvis henger på veggen i byssen og forsvinner ut. Hun kan høre klikket da han låser døren in til byssen. Hun griper kniven hun fikk fra Nikolas og holder den fremfor seg. Hun knuger den hardt i hendene. Hun dytter seg ned slik at hun såvidt kan se døren. Så lytter hun.
Det er mange stemmer, hun klarer ikke å skille dem fra hverandre. Hun prøver å tenke om det var Hogne som hadde kommet etter henne, men det var ikke hans skip, det var et pent skip med et våpenskjoldet til kongen på seilene. Hun kjente det igjen siden Hogne hadde forbannet det en gang de reiste forbi ett av skipene deres. Når hun kommer på det blir hun redd, hun husker hva Ruben akkurat fortalte at de gjorde med menn som han, hva ville de da gjøre med pirater? Hun vet ikke om det er verre eller bedre å være pirat, og Ruben var begge. Hun holder nesten på å skrike av tanken på det. Hun kan høre Nikolas skrike til mannskapet sitt, det er en annen som roper til det andre mannskapet. Hun prøver å få med seg hva de sier, men hun kan bare høre at de roper. Ellers hører hun føtter som slår mot dekk, stål som slår mot stål og andre andre lyder hun ikke klarer å identifisere.
Hun skvetter til da døren rister, noe tungt må ha slått inn i den. Hendene kunger hardere om kniven, hun har begynt å kjelve og stirrer vettsktemt på døren. Det braket og den dirrer igjen og hun kan høre treverket gi etter. Hun trykker seg lenger tilbake og holder pusten. Døren flyr opp og slår mot veggen. I åpningen står en skikkelse, da den kommer inn kan hun se den bærer uniformen til kongen. Den er grønn med kanter av gul som minner om gull. På vanstre side av brystet har den kongens synbol, en illsprytende drage i sølv. Hun begynner å gå tom for luft, men tvinger seg selv til å holde den litt til. Mannen ser seg rundt, det virker ikke som om han finner noe interresant og han snur seg. Det svir i lungene og hun må hive etter pusten.
Han er over henne, drar henne ut etter håret. Hun klynlker og slår etter ham med kniven, men han drar den raskt ut av hendene hennes og hiver den inn i et hjørne. Han ler over henne, slipper henne og griper til sverdet. Skakker på hodet mens han holder blikket på henne.
“Du hører ikke hjemme her” sier han før han hever sverdet og slår det nedover. Hun gjør seg klar, venter. “Klang” sier det og hun titter opp, sverdet til mannen er stoppet av et annet. Ruben har stoppet det med sitt, han står over henne. Han dytter den andre mannens sverd vekk og setter sitt i brystet til mannen. Iben knuger øynene sammen og svelger. Hun sperrer dem opp igjen da hun hører fottrinn, en annen uniformskledd mann kommer inn, Ruben snurrer rundt for å møte ham med sverdet sitt, men den andre er for raskt. Hun kan se tuppen av sverdet stå ut av ryggen til Ruben. Hun klarer ikke å holde det nede, hun setter i et skrik som hun aldri vil tro hun kan slutte, så blir alt svart.
Se neste verk: Vega

Iben, kapittel 6

Maja Samsonstuen

Maja Samsonstuen

1 år, 7 måneder siden (462 besøk)

Et kort men viktig kapittel i boken jeg holder på med

Har man blitt nok gla i Ruben enda?

Du finner flere kapitler på diden min her.

(2 utkast)

Kommentarer

Mer av Maja

Andre i kategorien tekst