innpust

Endeløs strøm av mennesker som bærer bokstaver jeg aldri fanger. Og planter som gror inn i netthinnen. Jeg har ingenting å skrive på. Ingenting å skrive med. Og menneskene flykter. Men drar ikke. Og jeg sukker ekko. Jeg sikler meg tørr. Og vannet flykter fra speilbildet. De ser at jeg gråter.
Se neste verk: Vega

innpust

Muna Jibril

Muna Jibril

1 år, 6 måneder siden (441 besøk)

Kommentarer

  • Muna Jibril

    1 år, 6 måneder siden

    Takk igjen!

  • Daria Osipova

    1 år, 6 måneder siden

    Kult hvordan det nesten dagboknotataktige ("har ingenting å skrive på"), det observerende og materielle flettes sammen med finurlig ordbruk, planter som vokser seg fast i netthinnen, ting som alle kan se og ting som du kan se, som det hadde vært kult og jævlig sunt for andre å se også, kanskje. Cool cool. Keep it uuuup. Ilu --~

Mer av Muna

Andre i kategorien tekst