Jeg håpet de ikke merket det

Jeg tok heisen på Hamar stasjon med to eldre kvinner. De hadde begge med seg mengder av bagasje, og jeg, med min enkle fjellsekk og skulderveske, merket fort at det ikke var godtatt at heisplassen skulle deles. Ung var jeg jo også, bare 22 år gammel, enda det visste ingen av kvinnene, men estimere kunne de vel, siden jeg ikke eide en eneste rynke eller viste antydning til å halte. Vi fikk plass, og det med god margin, så da heisdørene var på vei igjen stakk jeg armen imellom, holdt dem oppe for det afrikanske paret som kom joggende mot oss. Det isnet i heisen. De to presset seg mellom dørene, begge takket meg, og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å glemme den kvinnen. Hun var lun som en nystekt croissant, svært fyldig, ikledd sprakende og fjærlette stoffer: lag, på lag, på lag, lå fargene rundt henne, ja, det så ut som hun skjulte selve sommeren under skjørtet sitt. Vi utvekslet ikke flere ord enn da mannen hennes spurte om vi tok heisen til der toget mot Drammen skulle gå fra, og jeg svarte at det gjorde vi. Jeg smilte til dem, smilte for alle oss tre som stod i heisen fra før da de kom joggende inn i livene våre, joggende inn i landet vårt. De eldre kvinnene smilte ikke. Det kan være de trodde hun skjulte noe annet enn svale vinder og rekesmørbrød under skjørtet, for den ene av dem sa «jaaa-ah», og tok seg til jakkelommen, og jeg lukket øynene og håpet heisen kunne gå hakket fortere, så vi snart kunne trø ut på spor 1 og ta toget til Drammen.
Se neste verk: Vega

Jeg håpet de ikke merket det

Svanhild Amdal Telnes

Svanhild Amdal Telnes

1 år, 5 måneder siden (480 besøk)

Kommentarer

  • Svanhild Amdal Telnes

    1 år, 5 måneder siden

    Takk for fin kommentar, Atle. Glad du likte det! God sommar til deg.

  • Atle Håland

    1 år, 5 måneder siden

    Hei Svanhild. Det var en veldig fin tekst, morsom. Liker beskrivelsen av personene. Får fram et tydelig bilde av begge parene. Og stemninga i heisen. En kort og god tekst.

Mer av Svanhild

Andre i kategorien tekst