evolusjon



kroppen min knekker
forvitres
lagd av nedbrytbare materialer

når jeg går
en fot foran den andre
hoftene slår knute om en vanlig hverdag
leddene verker, gnisser mot muskler

                                                                          og det føles som jeg faller når jeg står helt stille

hodet
tungt
hardt
dunkende
pipelyd i ørene
pulsen i panna som ikke forsvinner

bak øynene kan en skimte et menneske
et menneske som en gang var

og en kropp som brytes ned


Se neste verk: Dikt, uten navn

evolusjon

Katja  Gujord

Katja Gujord

1 år, 4 måneder siden (507 besøk)

Kommentarer

Mer av Katja

Andre i kategorien tekst