13

Gjennom ruta ser jeg stillaset, den blå presenningen, beina til en mann som aldri går hjem, men som bare går fram og tilbake, her utenfor vinduet mitt, time etter time går han sånn, og denne dagen er så djevelsk lang. Det er 13 dager siden jeg gikk på do sist, det kan ikke være vanlig, du vet, altså - ordentlig på do. Fullendt. Tom. Jeg ringer tanta mi, hun er helsesekretær på en klinikk i Bergen, vet kanskje noe om det, og hun tar opp røret og sier navnet sitt, jeg syns alltid det virker så kunstig, ser hun ikke at det er meg på displayet, så da legger jeg på, uten å si hei eller spørre om hvor farlig det er å ikke ha bæsja på 13 dager. Mannen går der fremdeles, og jeg er så glad for at det er beina hans jeg ser og at han ikke jobber i ansiktshøyde, tenk nå bare hvis jeg måtte sittet her på trettende dagen og se ham i øynene hver gang han passerte, jeg kjenner tarmen pulsere av tanken på å møte blikket til en fremmed mann, og selv være full av noe som ikke vil ut. Han gikk sikkert på do før han kom på jobb, kanskje han til og med har gjort det mens han har vært her, utenfor vinduet mitt, men hvor skulle han gått da? Det er jo en do nede i kjelleren, innenfor bodene, kanskje de har nøkkel for å komme seg inn der, og det skremmer meg at arbeiderne kan ha tilgang til oppgangen vår, for hvem vet hvem som søker seg jobb som bygningsarbeider, han kan være proppfull av sprengstoff for alt vi vet. Jeg ringer tanta mi igjen. Det er tredje gangen i dag, men hun ringer aldri opp igjen, er vel for travel, der hun sitter med timebestillinger og journalkorrektur, har ikke tid til en stakkars slektning som sitter her og sprenges innenifra.
Se neste verk: Vega

13

Svanhild Amdal Telnes

Svanhild Amdal Telnes

1 år, 4 måneder siden (465 besøk)

Kommentarer

  • Svanhild Amdal Telnes

    1 år, 4 måneder siden

    Takk for ein fin kommentar, Irene. Glad for å lese at du har plukka opp så mykje av det eg ville formidle.

  • Irene Theisen

    1 år, 4 måneder siden

    Yes! Denne teksten liker jeg skikkelig godt, Svanhild. Den er leken og deilig underholdende å lese, samtidig som den treffer hardt med ubehaget av å være bekymret.

    Bekymringen for uvensentlige ting. Jeg ler høyt av "det kan ikke være vanlig".

    Liker også utseende på teksten veldig godt. Oppsettet gir en ekstra pekepinn for leser ved at det er enkelt å lese teksten i en flyt, som en tankerekke. ( I motsetning til hvis teksten hadde avsnitt som gir rom for ettertanke eller strofer som gir en bestemt rytme).

    Som Stian lar jeg meg også begeistre voldsomt. Håper å lese mer av deg i nærmeste fremtid.

    Vh
    Irene

  • Svanhild Amdal Telnes

    1 år, 4 måneder siden

    Så hyggeleg kommentar, Stian - som alltid! Glad du let deg begeistre!

  • Stian Gledje Bekkvik

    1 år, 4 måneder siden

    Som å se seg i speilet... Veldig begeistret for at du strekker deg videre til nye dybder for hver tekst du legger ut. Det vil være i mildeste laget å kalle deg uredd!

Mer av Svanhild

Andre i kategorien tekst