hvordan holder du balansen natt etter natt?

det var som om noen
slukte Bergen i ett jafs
kastet opp av ettersmaken
satte sammen bitene med en
absurd blanding av arroganse og
sårbarhet
Se neste verk: Vega

hvordan holder du balansen natt etter natt?

Sebastian N

Sebastian N

1 år, 1 måned siden (355 besøk)

Men jeg liker deg likevel.

Kommentarer

  • Cesilie Holck

    1 år, 1 måned siden

    Jeg liker dette lille diktet her! Liksom så krystallklart og gåtefullt på en og samme tid; slik oppkasten både er noe helt konkret og noe mystisk på en og samme tid. Diktets «noen» brytes ned, er i metamorfose; den vonde ettersmaken», som på et vis er selvforskyldt (i og med at «noen» jo selv var den som jafset i seg). Å sette sammen oppkast; gjøre et forsøk på å reparere, eller egentlig ikke reparere, men finne tilbake til et før; ubesudlet og ren.
    Jeg liker hvordan formen bygger seg opp og opp, med stadig flere ord per linje, før det brytes tvert av med ordet «sårbarhet», som for stå alene helt til sist.
    «satte sammen bitene med en /absurd blanding av arroganse og / sårbarhet»: jeg liker motsetningsparet arroganse og sårbarhet. Men kanskje er «absurd blanding» litt smør på flesk her? Kan du kanskje erstatte disse ordene med noe annet? Arroganse og sårbarhet stående sammen; det sier seg liksom selv at dette er en absurd blanding. Hva tror du?

    Cesilie // gjestementor

Mer av Sebastian

Andre i kategorien tekst